Vi har fått tilsendt denne artikkelen fra en ukrainsk kamerat. Vi publiserer den her fordi den kan være lærerik for leserene våre, og fordi den uttrykker synspunkt som sjelden kommer til orde i andre kanaler. Meninger er forfatterens egne.

Revolusjonære Kommunisters standpunkt om krigen i Ukraina kan leses i følgende uttalelser:

«Russland og USA, ut av Ukraina!»

«Multipolarisme er ikke antiimperialisme!»

---

Gul og blå tragedie: En analyse av økonomi, levekår og befolkning i det moderne Ukraina

Av Микола Червоний.

Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.

Innledning

Ukraina har blitt selve prakteksempelet på alt som er feil med kapitalismen. Landet er svært rikt på ressurser, men folkene er fattige. Ukraina er det nest største landet i Europa målt i areal, og med sin svært fruktbare jord, er landet godt egnet til jordbruk. I 2021 var Ukraina den største eksportøren av solsikkeolje i verden. Landet har store forekomster av kull, olje, gass, metaller (5 % av all jernmalm i verden er konsentert i Ukraina) svovel og mange andre naturressurser. Landet har dessuten en godt utdannet arbeidsstyrke (76% av ukrainere har høyere utdanning).

Til tross tross for dette var Ukrainas BNP per innbygger i 2021 4 835,6 US-dollar — som plasserer oss omtrent på nivå med Mongolia og Namibia — og gjennomsnittlig levealder for menn i 2020 var 66,4 år, på nivå med Algerie. Men alt dette var før krigen som brøt ut den 24. februar 2022.

Da er spørsmålet: Hvorfor er landet med så mange ressurser, en vel utdannet arbeidsstyrke og rundt 23 år med fred (fram til hendelsene i 2014) det fattigste i Europa?

Først en presisering: Før liberaliseringen av økonomien i 1985, kunne man ikke snakke om BNP i Sovjetunionen, fordi BNP er et mål på utviklingen av kapitalistiske økonomier, mens Sovjetunionen var sosialistisk. Dermed kommer jeg ikke til å måle eller sammenligne med BNP til Ukrainsk sovjetrepublikken før 1985, men heller se på utviklingen av produksjon og levestandard.

Økonomisk utvikling

BNP og Ukrainas økonomi etter liberaliseringen av økonomien

Når vi snakker om BNP i Ukraina, må skille mellom nominelt BNP og reelt BNP. Nominal BNP tar ikke inflasjon i betraktning (da snakker jeg ikke bare om valuta, men også priser på varer og tjenester), som gjør at BNP kan øke selv om ingen flere goder er produsert, mens reell BNP tar utgangspunkt i en fast pris på varer og tjenester og bruker disse til å måle BNP i en bestemt tidsramme. Dette kan utgjøre en ekstrem forskjell i land som Ukraina, der Sovjetunionens kollaps har ført til at prisene har gått i taket på grunn av inflasjon, og mange av de gratis offentlige tilbudene har blitt privatisert (for eksempel bolig, som var en lovfestet rettighet og svært billig i Sovjetunionen).

Om vi ser på nominelt BNP i Ukraina, vil det se ut som om vi har blitt dobbelt så rike siden 1992, like etter Sovjetunionens kollaps. Nominelt BNP har økt med 82,67 millioner dollar, samtidig som befolkningen sank.

Men om vi vi fastsetter prisene på varer og tjenester produsert i Ukraina til 2010-dollar, viser det seg at i 2020 var Ukrainas reelle BNP bare omtrent 61% av hva det var i 1990.

Det samme gjelder for BNP per innbygger. Nominelt var BNP per innbygger i 2020 3751,7 dollar, og dette har økt ekstremt mye siden den tiden. En av faktorene bak denne økningen er nedgangen i befolkning.

Men om vi ser på reelt BNP per innbygger, kommer vi fram til det samme bildet som ovenfor: Nivåene for reelt BNP per innbygger har ennå ikke nådd tilbake til nivået fra 1991, da Sovjetunionen kollapset. Reelt BNP per innbygger i 2020 er bare 78,6 % av nivået i 1990 — til tross for at befolkningen har sunket med 10 millioner siden den tid, og den ukrainske økonomien har hatt 30 år på å bygge seg opp!

Krigen har ikke gjort Ukrainas situasjon noe bedre. I 2022 falt Ukrainas BNP med 29.1% fra året før: I 2021 var nominelt BNP 200 milliarder dollar, i fjor var det 160,5 milliarder. Selv om dette ikke er overraskende, påvirker det levekårene til ukrainere i høyeste grad.

Denne informasjonen er støttet med analysene av produksjonen i Ukraina. Andel industri i Ukrainsk økonomi har nesten halvert den største skaden som har blitt gjort på produksjon av ferdige varer, kunnskapskravene krevende og høyt teknisk produksjon, har også senket. Etter 2010 har andelen i jordbruk begynt å øke, men i form av eksport av arbeidskrevende råvarer (særlig eksport av uprosessert korn og solsikke har steget), mens forbruket av mat har senket i Ukraina etter kollapsen av Sovjetunionen. Andelen til servicesektor har steget enormt, nesten 60 % av landets økonomi er basert på servicesektor.

Ukrainsk økonomi har degradert enormt siden 1991. Produksjon av kjøtt har falt fra 4,5 millioner tonn i 1990 til 2,5 tonn i året i 2020. Antall svin har falt fra 20 millioner til rundt 7 millioner. Melkeproduksjon har sunket fra 25 millioner tonn i 1990 til 10 millioner i 2020. Selv om kornproduksjon varierer veldig etter værforholdene fra år til år, har det vært en økning etter 2000-tallet. I 2002 var kornavlingen 40 millioner tonn, i 2019 var den 70 millioner tonn. Avlinger av solsikker har økt fra rundt 2 millioner tonn i 1991, til nesten 15 millioner tonn i 2019. Sementproduksjonen sank derimot fra 23 millioner tonn i 1990 til litt under 10 millioner i 2020. Ammoniakkproduksjonen holdt seg forholdvis stabil gjennom 1990-tallet, men begynte å falle etter den økonomiske krisen i 2009. Den har falt fra 5 millioner tonn i 2007, til litt over 2 millioner tonn i 2020.

Vi har heller ikke hatt så stabil valuta. Ukraina har hatt to valutaer: jarbovanci (1991-1995) og hryvnya (1996-nå). Begge de valutaene har hatt problemer med inflasjon, særlig karbovanci, som måtte bli byttet ut med hryvna etter at den kom i periode med hyperinflasjon. Inflasjonen til karbovanci nådde 10156% i året 1993. Mot slutten av 1995 sank verdien av karbovanci slik at vekslingsforholdet mot dollaren var 1USD = 147 463 karbovanci. Hryvna er, til tross for at den er mer stabil enn karbovanci, fremdeles ustabil i forhold til dollar og euro. Inflasjonen har variert fra 0% i 2013 til 50% i 2014.

Arbeidsledighet har vært et stort problem for Ukraina etter at Sovjetunionen kollapset. Før liberaliseringen av økonomien var det ingen arbeidsledighet, fordi man i Sovjetunionen hadde en sosialistisk økonomi, og arbeiderklassen hadde stor makt (selv om denne var blitt svekket etter 60-tallet). Etter overgangen til kapitalismen, har arbeidsledighet skutt i været, fra nesten 2 prosent i 1993 til 12 prosent i 1999. Ledigheten sank utover 2000-tallet til et midlertidig lavpunkt på litt over 6 prosent i 2007. Siden da har trenden vært stigende, og ledigheten lå mellom 8 og 10 prosent mellom 2014 og 2020.

I tillegg har vi mye skjult arbeidsledighet, inkludert de som er sendt på ubetalt ferie og de som fikk arbeidstimene sine drastisk redusert. Den skjulte arbeidsledigheten nådde 17 % under koronapandemien. Til sammen kan vi altså snakke om en arbeidsledighet på litt under 27 % før krigen brøt ut. I dag, er arbeidsledigheten enda høyere, da krigen har ruinert produksjonen og de reaksjonære myndighetene har strupet arbeiderklassens rettigheter.

Oppsummert er ukrainsk økonomi en total fiasko. Høyteknologisk produksjon ble presset ut av markedskreftene, dekommisjonert og satt til å råtne. Reelt BNP har fortsatt ikke nådd nivået fra 1991. Den eneste produksjonen som økt er høyintensiv dyrking av korn og plantesorter som utarmer jorden. Arbeidsledigheten er skyhøy; et økonomisk potensiale kastet vekk ut i lufta. Dette er kapitalismens skade på ukrainsk økonomi.

Levekår

Fattigdom

Når det gjelder fattigdom, levde over 50 % av ukrainerne under fattigdomsgrensen i 2020. Fattigdommen økte kraftig på 90-tallet. Den sank noe på slutten av 2000-tallet, men har steget igjen nylig. Det laveste nivået Ukraina noensinne har sett etter Sovjetunionens fall, var da rundt 20-25 % av befolkningen lå under fattigdomsgrensen, noe som betyr at én av fire til fem personer levde under fattigdomsgrensen og hadde problemer med å betale for mat, husleie og delta i en eller annen form for utdanning.

I visse deler av Ukraina brukte familier opptil 80 % av inntekten sin på mat alene. Ukrainske barn er de som er mest berørt av denne statistikken. På toppen av alt dette har ukrainerne mistet nesten halvparten av kjøpekraften sin, noe som betyr at de har råd til halvparten av tingene. Og inflasjonen øker jevnt og trutt, noe som øker elendigheten blant fattige ukrainere. Og den rammer i stor grad mer velstående ukrainere.

Gjennomsnittlig månedslønn i 2013 var 3265 hryvna. I 2014 var den 3480, i 2015 4207. På to år økte den gjennomsnittlige månedslønnen med 28,85%. I løpet av samme tid økte prisene med 78%. Offisielt har ukrainerne i snitt blitt en tredjedel fattigere. I virkeligheten har store deler av befolkningen blitt langt fattigere, langt raskere.

Utdanning

Utdanningen i Ukraina har degradert veldig mye. Grunnen til dette, er fordi det tidligere velfungerende utdanningssystemet til Ukraina var en rest fra Sovjet, som hadde velutviklet høyteknologisk industri som nettopp trengte et godt utdanningssystem. Dagens ukrainske økonomi trenger ikke fysikere og ingeniører, den trenger billig arbeidskraft til å jobbe som butikkansatte, bønnearbeidere og arbeidsløse for å holde prisen på arbeidskraft nede. Da er det heller ikke overraskende at utdanningen blir verre.

Finansieringen av utdanningen går ned. I 2014 var utdanning 6,67 % av statsbudsjettet til Ukraina, i 2021 var det bare 4,28 %. Det vil si at utgiftene for utdanningen har blitt redusert med 1/3, noe som selvfølgelig gir seg utslag i kvaliteten. Med unntak av de topp 10 universitetene i Ukraina som får mest finansiering, har skolene blitt verre. Dette fører til avhold av lønn til lærerne og studenter, korrupsjon innenfor utdanningssystemet, nedleggelse av skoler og provinsielle høyskoler og høyt spesialiserte utdanningsinstitusjoner. Antallet skoler i landet har sunket med 5000 (nesten ¼), antall lærere har sunket med 105 000 (nesten 1/5), og antall elever har sunket med 3,26 millioner (nesten ½). Denne statistikken er for semesteret 2016/2017 sammenlignet med semesteret 1991/1992. I tillegg synker andelen elever i grunnskolen. I 2016/2017-semesteret gikk bare 83,9 % av alle barn i den relevante aldersgruppen i 1.-4. klasse. Nivået er 11,3 prosent lavere enn 6 år før.

De som klarer å få høyere utdanning (58%, noe som er høyere enn i EU), klarer ikke å få bruk for den i arbeidslivet. Bare 48% jobber i yrket de har fått utdanning for. Det fører til at mange av de best utdannede i landet flytter fra Ukraina til andre land i Europa, som Tyskland og England. Hjerneflukt har dermed også vært et stort problem for det Ukrainske utdanningssystemet.

Helse

Som følge av restaureringen av kapitalismen og en økonomisk krise som kom like etter, har det ukrainske helsevesenen, i likhet med utdanningssystemet, degradert betydelig. Den gode og brede sovjetiske helsevesenet, som var blant verdens beste, baserte seg på sosialistisk økonomi og proletarisk makt, men alt dette forsvant etter liberaliseringen av økonomien og Sovjetunionens kollaps.

Korrupsjon innenfor helsevesenet har blitt et mye større problem som følge av delvis privatisering av det ukrainske helsevesenet. Jo høyere opp du går i systet, desto mer korrupsjon vil det forekomme. Og dette kan ha en bokstavelig talt dødelig effekt. For eksempel under koronapandemien ble det oppdaget at det var en stor mangel på medisinsk personell, apparatur og medikamenter som det sto fantes i dokumentene, og dette sammen med mange andre faktorer, førte til en elendig respons på koronaviruset. Korrupsjon forekommer også på de lavere nivåer, der hovedfaktoren er dårlige økonomiske forhold. Denne har ikke en like destruktiv effekt som korrupsjon i høyere instanser, men den fører til større klasseskiller på lik linje med privatiseringen av medisin.

Helsevesenet i Ukraina er for tiden ekstremt forsømt, med alvorlig mangel på medisiner og egnede fasiliteter. I motsetning til dette ble helsevesenet i sovjettiden ansett som et av de beste i verden, og Ukraina hadde mange av de industrielle basene som var nødvendige for å produsere alle slags medisiner. I dagens Ukraina er imidlertid infrastrukturen i ferd med å smuldre opp, og landet produserer svært få legemidler, om noen i det hele tatt.

Dagens Ukraina har angivelig et gratis helsevesen, men et spesielt problem i visse deler av landet er at legelønningene er ekstremt lave, nesten latterlig lave, og mange leger krever derfor betaling fra pasientene for å få behandling. Dette setter ukrainerne i en svært vanskelig situasjon, ettersom de også har lave lønninger og noen ganger ikke har råd til gebyrene legene krever.

Helsesentrene i Ukraina er i ekstremt dårlig forfatning, medisinsk utstyr og fasiliteter er mangelvare og etterspurt, alle tjenester, inkludert leger og sykepleiere koster mye penger, noe som gjør at helsetjenester og helsesentrene ikke alltid er et mulig alternativ for den vanlige ukraineren. Underbemanning er spesielt ille, ettersom mange leger og sykepleiere har dratt til utlandet der lønningene og levestandarden er høyere, noe som resulterer i skitne sykehus av lav kvalitet. Private klinikker er dyre og vanligvis ikke et aktuelt alternativ for fattige ukrainere.

Når det gjelder vaksinasjon, har Ukraina en svært lav vaksinasjonsrate. Ved utgangen av 2016 var bare 30 % av barna vaksinert mot meslinger, 10 % mot hepatitt B og bare 3 % mot vesker og stivkrampe. Ukraina har den laveste rutinevaksinasjonsraten i verden, i hvert fall i 2016.

På toppen av alt dette har Ukraina en av de største voksende aids-epidemiene i verden, med 250,777 smittede ukrainere. Barn er spesielt utsatt, ettersom hiv-smitte mellom mor og barn øker i Ukraina. Husk at disse tallene bare gjelder bekreftede tilfeller, og FN mener at det reelle antallet smittede ukrainere er mye høyere.

Årsaken til spredningen har mange årsaker, men dette skjedde hovedsakelig etter oppløsningen av Sovjetunionen, da narkotika og narkotikasmuglere flommet inn i landet og utnyttet den forferdelige levestandarden og fattigdommen til å gjøre mange av den ukrainske befolkningen avhengige. Gjennom deling av sprøyter og annen uhygienisk praksis spredte hiv og aids seg, men i den senere tid har seksuelle smittemåter overgått narkotikabruk, men bare helt nylig. Mange av disse sykdommene fantes ikke tidligere, men har dukket opp i dagens Ukraina, hovedsakelig på grunn av den store fattigdommen og mangelen på velstand som overgangen til kapitalismen har ført med seg.

Demografi

Befolkningsnedgang

I Ukraina har populasjonen stabilt minket etter Sovjetunionens kollaps. I 1991 var populasjonen til den ukrainske SSR 52 millioner, i 2021 var den 43,5 og nå i 2023 er den 36 millioner. Og denne nedgangen er forventet å fortsette, som vi ser i grafen (figur 5). Mot slutten av århundret forventes populasjonen å halveres (21 millioner i 2099). Det vil si at populasjonen kommer til å falle bak populasjonen i Ukraina i 1926 (og da var verken Vest-Ukraina eller Krimhalvøyen del av Ukraina), som var da på 29 millioner. Årsaken til et så kraftig fall i populasjonen nå og i framtiden (om vi regner ikke med forflyttingen som følge av krigen), er den ekstremt lave fødselsraten per kvinne i Ukraina, som lå på 1,22 barn per kvinne i 2020, det laveste tallet i Europa, og den høye dødeligheten, som følge av fattigdomen som rammet Ukraina.

Jeg tar 2019 som et typisk år i moderne ukrainsk historie. Det ble født 308 817, og 581 114 døde. Det har emigrert ut fra Ukraina 26 789, og immigrert til Ukraina 45 011. Dermed var netto populasjonsvekst i Ukraina -254 075 i 2019, mens naturlig populasjonsvekst var -280 864. Men når det gjelder antall som har flyttet ut, er det store spekuleringer som følge av at det størstedelen som emigrer fra Ukraina for å finne seg jobb (ofte i Polen) blir ikke registrert og reiser fram og tilbake mellom Ukraina og utlandet, men betaler skatt i utlandet. For eksempel, bare i Polen er det registrert 450 000 ukrainere som betaler sosiale bidrag. I tillegg er det mange som jobber ulovlig og bare ikke er registrerte, så man regne med at det var omtrent 1,2-1,3 millioner ukrainere som befant seg i Polen i 2019.

Nå er tallet enda høyere som følge av krigen. Man kan estimere at det er rundt 5 millioner Ukrainere som flyktet til Polen etter at krigen brøt ut og 14 millioner som flyktet totalt, men av mange av dem kommer til å vende tilbake straks etter at krigen er over, eller har allerede vendt tilbake. Dermed er det vanskelig å regne ut den faktiske populasjonen til Ukraina i dag. Det må gjøres en folketelling for å finne ut den ekte populasjonssituasjonen i Ukraina i dag. Siste gang vi hadde folketelling var i 2001, noe som er ekstremt lenge siden i verdenssammenheng.

Befolkningsbyramide

Det vi ser først er at det blir født flere gutter enn det blir født jenter, men at kvinner lever mye lengere, hele ti år lengre i snitt (kvinner lever 76 år i snitt); derfor er det flere kvinner i landet enn det er menn. I 2020 var det 2,7 millioner flere kvinner enn det var menn. Dette er det flere grunner til, alt fra biologi til levemåte. Det andre som vi ser er at Ukraina hadde tre populasjonsbølger i tiden etter andre verdenskrig: generasjonen med barn som ble født mellom 1949 og 1963 (og som nå er mellom 60 og 74 år), generasjonen med barn som ble født mellom 1973 og 1993 (og som nå er mellom 30 og 50 år) og generasjonen med barn som ble født mellom 2005 og 2017 (og som nå er mellom 6 og 18 år). Den første er den største. Grunnen til den første populasjonsbølgen er bedre leveforhold i etterkrigsperioden og høy fruktbarhet som gjorde at populasjonen økte.

Antall nyfødte begynte å synke på 60-tallet i den ukrainske SSR. Forklaringen er at det døde 8-10 millioner under krigen — fordi det i hovedsak var de yngste som døde, så rakk ikke denne generasjonen å få barn, og dette er reflektert i pyramiden. I tillegg var ukrainergenerasjonen som ble født under 2. verdenskrig var liten, og det gjorde at færre barn ble født når denne generasjonen skulle få barn (det var vanlig for kvinner å føde barn når de var rundt 24,4 år på den tiden). Den andre populasjonsbølgen (som nå er mellom 30 og 50 år gamle) kom som følge av lav dødelighet og gode leveforhold på 70-tallet og starten av 80-tallet.

Men så kom 90-tallet. Som følge av den økonomiske kollapsen sank antall nyfødte drastisk etter at Sovjetunionen kollapset, og denne tendensen forstatte til rundt år 2000. Bare for å visualisere: i 1991 ble det født 630 000 barn, men bare ti år senere (2001) ble det født 376 500 tusen barn; fruktbarhet per kvinne i 2000 var 1,08 for hele landet, men i noen regioner i øst var den under 1, som for eksempel i Donetsk-oblasten. Det er et ekstremt fall i antall fødte og fruktbarhet per kvinne, slik vi vanligvis ser ved krig, sult og epidemier, men ingenting av dette var til stede. En slik endring i demografien kan ikke kalles noe annet enn demografisk katastrofe.

Etter 2001 begynte det å bli født flere barn takket være forbedringer i økonomiske tilstanden. Populasjonsnedgangen begynte å bli mindre og nærmet seg netto null. Fruktbarheten per kvinne økte også, til den lå på 1,53 barn per kvinne i 2012. Befolkningsøkningen varte til 2014. Maidan-kuppet, sammen med Russlands annektering av Krimhalvøyen og krigen i Donbass, førte til økonomisk nedgang, som i sin tur påvirket fruktbarheten per kvinne. Dette gjorde at færre barn ble født etter 2014.

Gjennomsnittlig levealder

I Ukraina har forventet levealder variert veldig mye gjennom tidene. Som vi ser ut ifra grafen, har forventet levealder falt ned ekstremt mye etter at Sovjetunionen kollapset. Den falt fra 70.5 i 1989 til 66.5 i 1995. Grunnen til dette er den økonomiske krisen og ødeleggelsen av helsevesen, mer rusmisbruk og høyere kriminalitet. Etter 1995 begynte levealderen å gå opp, helt til 2019, da ble den over 72. Grunnen til det er forbedringer i levekårene og den økonomiske situasjonen, og utvikling av teknologi. Men etter starten av koronapandemien, falt forventet levealder til 69.5 i 2021.

Hvorfor er det slik?

Årsaken til den enorme lidelsen til det ukrainske folket er kapitalismen! Overgangen til kapitalismen og den udemokratiske oppløsningen av Sovjetunionen førte til den største tragedien på slutten av det 20. og starten av 21. hundreåret. Det var ikke bare Ukraina som har blitt en total fiasko, men nesten hele den sosialistiske blokken. Øst-Europa er, med unntak av Japan, den eneste regionen i hele verden med synkende populasjon. Øst-Europa er en demografisk og økonomisk fiasko. Sjokkterapien (som mange kaller for «sjokk uten terapi»), vestlig imperialisme og krig, har tilintetgjort alle bragdene til sosialismen. I stedet for internasjonalismen og vennskap mellom nasjoner, er dagens Øst-Europa gjennomsyret av sjåvinisme, hat og nazisme (for eksempel «Azov»).

Dagens Ukraina er totalt avhengig av vestlige imperialistmakter, både økonomisk, militært og politisk. Dermed har Ukraina blitt gjort til en halvkoloni for Vesten. En kilde til billig arbeidskraft, naturressurser og metallurgi. Ukrainas økonomi er tvunget til å bli enda mere deregulert, slik at vestlige bedrifter kan åpne for enda med utplyndring. Ukrainske bønder er tvunget til å selge kornet sitt etter prisene dikterte av store agroholdings som Kernel, Nibulon (siden det er bare de som har elevatorkapasiteten til å kunne eksportere korn), og vestlige imperialister. Ukrainske oligarker setter fabrikkene sine under «effektivt» vestlig management for å «effektivisere» utnyttelsen av det ukrainske proletariatet og Ukraina.

Ukrainske gutter blir nå tvunget til å forsvare profittene til sine herrer i en interimperialistisk krig, under parolene «nasjonal samling» og «forsvarskrig», mens arbeiderrettigheter blikk kuttet vekk stadig raskere av den til beinet korrumperte regjeringen som setter all opposisjon i fengsel og bruker fascistiske og nynazistiske grupper til å brutalt banke og i verste fall drepe kommunister, for eksempel Ukrainas Arbeiderfront (RFU). Stadig mer makt blir sentralisert hos den utøvende makten og personlig i hendene til Zelenskij. Ukraina blir stadig mer likt diktaturet til Augusto Pinochet i Chile; bare bytt ut helikoptrene med «en kopp te» med Ukrainas sikkerhetstjeneste (СБУ).

Hva er da løsningen?

Ukraina trenger en revolusjon. Denne kvasifascistiske halvkolonien til vesten som skal «representere» viljen til det ukrainske folket kan ikke reformeres til å følge viljen til proletariatet – arbeiderklassen. Det er akkurat som Rosa Luxemburg sa: Valget står mellom sosialisme eller barbari. De eneste som kan ta på seg ansvaret til å utføre revolusjonen er proletariatet, organisert politisk og militært under ledelsen av kommunistpartiet, som skal ha en proletær kjerne.

Etter å ha kommet til makten via en revolusjon, skal proletariatet:

1. Knuse dagens stat. Proletarisk makt kan ikke bli gjennomført gjennom rammeverket av dagens stat, som er ment for å tjene interessene til borgerskapet. Kjernen til makten til den borgerlige staten er politiet og den stående hæren, som vil komme til å prøve å knuse revolusjonen så raskt som mulig. Dermed må proletariatet lage si egen stat ved makten konsentrert hos for eksempel arbeiderråd (slik som i Sovjetunionen).
2. Stoppe krigen. Denne krigen er på ingen måte en «forsvarskrig» eller «nasjonal frigjøringskrig», men en interimperialistisk krig der Ukraina er området som imperialistmaktene, Vesten og Russland, kjemper over. I alle utfall av denne krigen vil Ukraina bli etterlatt fattig, ruinert og under en kolonimakt. Derfor må vi stoppe krigen så raskt så mulig, selv om det betyr å gi opp Krimhalvøyen eller Donbass — dette er et nødvendig kompromiss for at revolusjonen skal overleve.
3. Annullere alle gjeld til den moderne ukrainske staten. Gjeld som den gjeldende ukrainske regjeringen har akkumulert over tid er et pressmiddel i hendene til imperialistmaktene, som kommer til å knuge Ukraina for resten av dets eksistens om vi ikke annullerer gjelden.
4. Sosialisere produksjonsmidlene. Dette er det viktigste. Ved å sosialisere produksjonsmidlene løser vi grunnmotsigelsen i kapitalismen, nemlig den mellom sosialisert produksjon og privat tilegning av goder, som følge av privat eiendom over produksjonsmidler. Dette gir proletariatet, som produserer verdi, eierskapet over produksjonsmidlene. Det vil også i sin tur stoppe utbyttingen av proletariatet, siden man ikke kan utbytte seg selv. Denne sosialiseringen kan forekomme på mange måter, det kan enten skje som i Sovjetunionen der industrien var nasjonalisert, mens jordbruket sosialisert og var eid direkte av bønder i Kolhoz^[1]Kollektiv eiendom. –Red. (det fantes også Sovhoz, men det var eid direkte av staten); eller kan det være som i Kina under Mao sin tid da hele landet var fordelt i små folkekommuner der all produksjon var sosialisert (både jordbruk og industri) innen en kommune med 50-90 tusen innbyggere som koopererte sammen for å danne felles infrastruktur anlegg (f.eks vannkraftverk). Det får være opp til proletariatet til å bestemme.
5. Fryse alle midlene på bankkontoer til oligarker, firmaer og medlemmer av dagens regjerende makt. De har berøvet ukrainske arbeidere og bønder i nå over 30 år og har samlet en enorm sum av penger som vil komme til nytte for den sosialistiske ukrainske staten og dens folk.
6. Forbedre utdanningssystemet. Dagens utdanningssystem er ikke tilstrekkelig for et sosialistisk samfunn med mål om en velutviklet og høyteknologisk økonomi som vi hadde før, under Sovjetunionen. Derfor må det forbedres ekstremt. Det første tiltaket er å øke budsjettet for utdanning, det må være minst 10% av nasjonalbudsjettet. Videre kan man utvikle nye læringsmetoder i samsvar med det sosialistiske samfunnet og ifølge læringslinjene til Paulo Freire og Evald Ilyenkov. Det nye utdanningssystemet skal kunne klare å utdanne «et nytt menneske» som skal kunne klare å være leder og er allsidig utviklet.
7. Gjenoppbygge og modernisere industribasen til Ukraina. Dagens industribase er mildt sagt ikke i den beste stand. Vi har degradert til å bare ha svartmetallurgi og produksjon av semiferdige metallprodukter, og til og med disse har utdatert teknologi. Dette er ikke tilstrekkelig for en sunn økonomi. I tillegg er det stor sjanse for enorme sanksjoner fra vestlige makter etter at man har annullert gjelden og sosialisert produksjonsmidlene. Dermed må vi oppbygge selvstendig industri. Første steget er å oppgradere dagens baseindustri som er fortsatt ikke helt ruinert i Ukraina, og sette i gang å utvikle teknologikrevende produksjon, særlig innenfor elektronikk og data må det bli gjort store framskritt, siden det er denne industrien som forsvant først etter Sovjetunionens kollaps. 
8. Overgang til planøkonomi. Det å sette i gang en planøkonomi vil løse enda en motsigelse innenfor kapitalismen, nemlig mellom høyt organisert produksjon og anarki innenfor distribusjon. Denne motsiegelsen fører i tur til periodiske økonomiske kriser (f.eks den store depresjonen). Planlegging vil kunne gi oss enorme muligheter til å ekspandere vår produksjon raskt siden markedsreglene ikke vil holde den tilbake (f.eks industrialiseringen i Sovjetunionen på 30 tallet). 
9. Starte å fokusere på ren energi. Til tross for at vi er fortsatt et ungt og fattig land, må vi fortsatt legge mer fokus på grønn energi, siden menneskeskapte klimaendringer er blant de største truslene for menneskeheten. Energikildene vi kan legge fokus på være kjernekraft og vannkraft. Vi har allerede teknologien nødvendig for å bygge kjernekraftverk (tross alt ligger Europas største kraftverk i Ukraina) og vi har forekomster av uran i Cherkas’ka-oblasten. Når det gjelder vannkraft, har vi mange og store elver i Ukraina som vil være et fint grunnlag for vannkraft.

Oppsummert: Ukraina trenger sosialisme!

---

Referanser

AgroKebety. «Работа по специальности.» Hentet 12.05.2023. https://blog.agrokebety.com/rabota-po-spetsialnosti.

BBC News. 05.05.2021. «Why does Ukraine have Europe’s lowest vaccination rate?» https://www.bbc.com/news/world-europe-56985839.

Слово и Дело. 2017. «Середня освіта України: як зменшувалася кількість школярів з роками незалежності.» https://www.slovoidilo.ua/2017/08/22/infografika/suspilstvo/serednya-osvita-ukrayini-yak-zmenshylasya-kilkist-shkil-uchniv-roky-nezalezhnosti

Економічна правда. 2021. «Як карантин та криза вплинули на економіку України: графіки та цифри.» https://www.epravda.com.ua/rus/news/2020/07/28/663448/

Економічна правда. 2021. «Коронавакцини: які скарги та які перешкоди у вакцинації в Україні.» https://www.epravda.com.ua/publications/2021/01/5/669749/.

Економічна правда. 2021. «Чи насправді стало більше вакансій на ринк праці в Україні.» https://www.epravda.com.ua/publications/2021/08/23/677115/.

Joint United Nations Programme on HIV/AIDS (UNAIDS). 2020. Ukraine Country Report. https://www.unaids.org/sites/default/files/country/documents/UKR_2020_countryreport.pdf.

RFU. 2021. «Система здравоохранения в Украине: её история и современное состояние». https://rfu.red/sistema-zdravoohraneniya-v-ukraine-eyo-istoriya-i-sovremennoe-sostoyanie

RFU. «Науку в пепел.» Hentet 12.05.2023. https://rfu.red/nauku-v-pepel.

RFU. «Манифест.» Hentet 12.05.2023. https://rfu.red/manifest.

Slovo i Dilo. 16.02.2021. «Как менялся уровень бедности на Украине за последние 20 лет [Infographic].» https://ru.slovoidilo.ua/2021/02/16/infografika/obshhestvo/kak-menyalsya-uroven-bednosti-ukraine-poslednie-20-let.

State Statistics Service of Ukraine. (n.d.). https://www.ukrstat.gov.ua/.

VisaSam.ru. «Бедность на Украине». Hentet 12.05.2023. https://visasam.ru/emigration/pereezdsng/bednost-na-ukraine.html

World Bank. Life expectancy at birth, total (years). Hentet 12.05.2023. https://data.worldbank.org/indicator/SP.DYN.LE00.IN?locations=UA

World Bank. «GDP (current US$) – Ukraine». World Bank national accounts data. Hentet 19.07.2022. https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=UA.

Figurer

Figur 1-4: Економічна правда. «Як змінилася економіка за 30 років незалежності«. Hentet 12.05.2023.

Figur 5: World Population Review. «Ukraine Population 2023». https://worldpopulationreview.com/countries/ukraine-population. Hentet 12.05.2023.

Figur 6: FN-sambandet. «Ukraina». https://www.fn.no/Land/ukraina. Hentet 12.05.2023.

Figur 7: The World Bank, United Nations Population Division. «Life expectancy at birth, total (years)». World Population Prospects. https://data.worldbank.org/indicator/SP.DYN.LE00.IN?locations=UA. Hentet 12.05.2023.