RKs årlige vårkonferanse ble avholdt i begynnelsen av juni. Her møttes aktivister fra hele landet for en helg med intensiv politisk diskusjon, sosialt samvær og ikke minst allsang. To av hovedtemaene var revolusjonær strategi og politisk plattform for forbundet.
I åpningstalen til koferansen ble det sagt at:
Forutsetningene for revolusjonært arbeid i Norge er bedre enn på lenge, sannsynligvis mange tiår. Sosialdemokratiet er i krise, borgerskapet sliter med å samle støtte for et regjeringsprogram, store deler av arbeiderklassen har hatt reallønnsnedgang de siste årene, og misnøyen blant studentene øker… På verdensarenaen skjer det en tilspissing av konflikten mellom de imperialistiske blokkene, og her hjemme uttrykkes dette i en generell militarisering av det norske samfunnet. Samtlige partier på Stortinget støtter opprustningen til krig mot Russland og Kina. Samtidig har det vokst fram en ny antiimperialistisk bevegelse, fokusert på støtte til den palestinske frigjøringskampen. En ny generasjon med studenter og unge har blitt aktive i solidaritetsarbeidet for Palestina. Det mest synlige uttrykket er teltleirene som har blitt satt opp ved de største universitetene.
Alt er lagt til rette – nå er det vår innsats det kommer an på. Vi må utvikle den subjektive faktoren: bygge RK, bygge den revolusjonære bevegelsen, og forberede stiftingen av det revolusjonære kommunistiske partiet. Vi er ikke «ventister»: vi venter ikke på den store revolusjonære krisen, men vi tar utgangspunkt i situasjonen her og nå for å bygge den revolusjonære bevegelsen.
Politisk plattform for forbundet
RK er i prosessen med å utvikle en ny politisk plattform for forbundet. En viktig del av konferanseprogrammet var derfor kritikk av RKs gjeldende standpunktdokument, og diskusjon om innholdet i en ny plattform. Deltakerne diskuterte de ulike innspillene som har kommet inn i løpet av kritikk-kampanjen, og kom med flere nye forslag til form og innhold i en ny plattform for forbundet.
I løpet av de siste månedene har det kommet flere ulike synspunkt på hvordan den nye plattformen bør se ut. Enkelte har foreslått å ta utgangspunkt i det eksisterende standpunktdokumentet, mens andre har foreslått å skrive plattformen fra grunnen av. Det har også vært noe uenighet om formålet med plattformen: skal dokumentet inneholde utfyllende analyser og forklaringer, med sikte på å overbevise folk som ikke regner seg som kommunister, eller være en mer kortfattet enhetsplattform som slår fast hvilke prinsipper som samler organisasjonen politisk? Disse spørsmålene ble diskutert grundig, og etter diskusjonen var deltakerne stort sett enige om at dokumentet kan kombinere flere hensyn på en gang. Det ble derfor stilt et konkret forslag om at plattformen bør deles i tre, og at hver del bør behandle henholdsvis:
- vår analyse av verdenssituasjonen og situasjonen i Norge
- enhetsgrunnlaget for forbundet, som definerer hva det vil si å være revolusjonær kommunist i Norge, og hva som skal til for å bli medlem i organisasjonen
- de viktige oppgavene og kravene for den revolusjonære bevegelsen i tiden framover
Revolusjonær strategi
På kvelden andre dag ble det holdt foredrag om revolusjonær strategi, særlig i tilknytning til arbeidet i Palestinabevegelsen. Her følger eit par utdrag:
Kva er det som gjer strategien vår revolusjonær og kommunistisk?
Målet med alt arbeidet vårt er å gjøra proletariatet i stand til å handla i tråd med sine egne interesser, gripe samfunnsmakten og avskaffe alle klassedistinksjoner. Det er dette som er målestokken, selve kriteriet for alt vi gjør.
Hvorfor deltar vi ikke i valg på nåværende tidspunkt? Det er ikke på grunn av noe dogmatisk prinsipp, og det er slett ikke fordi vi er «mot demokrati». Det er fordi at på noverande tidspunkt ville det ikke bidratt til å gjøra proletariatet i stand til å handle i tråd med sine egne interesser, gripe makten og avskaffe alle klassedistinksjoner. Tvert om ville det heller bidratt til å gjøra folk passive og ute av stand til å handle selvstendig; det ville reprodusert den borgerlege vanen med å «la politikk være for politikerne».
Hva vil et antiimperialistisk perspektiv i palestinabevegelsen si?
I palestinabevegelsen jobber vi for å fremme et genuint antiimperialistisk perspektiv. Dette vil si at vi støtter den væpna palestinske motstandskampen, vi fordømmer den norske imperialismens deltakelse i den nasjonale undertrykkelsen av palestinerne, vi avslører hvordan Israel er en integrert del av det imperialistiske verdenssystemet, vi viser hvordan kampen i Palestina henger sammen med frigjøringskamper over hele verden, og vi er tydelige på at imperialismen ikke kan avskaffes gjennom erklæringer, fredsavtaler eller diplomatiske løsninger, men bare gjennom den revolusjonære kampen til folk over hele verden.
I diskusjonen etter foredraget ble det tatt opp at krigen på Gaza fungerer som et «nytt Vietnam»: Palestina har blitt et brennpunkt i kampen mellom imperialismen og verdens undertrykte folk, og den palestinske motstandskampen har inspirert en ny generasjon unge over hele verden til å slutte seg til den antiimperialistiske bevegelsen.
Det ble også tatt opp at vi kommunister i Norge kjemper i et imperialistisk land med et forholdsvis stort arbeideraristokrati, som slutter opp om det kapitalistiske systemet. Dette er en helt grunnleggende utfordring for den revolusjonære strategien. Deltakerne var stort sett enige i at vi på kort sikt bør fokusere arbeidet vårt hos de fattigste, mest undertrykte og mest marginaliserte i arbeiderklassen – de som er minst oppkjøpt av imperialismen, minst påvirket av reformistiske illusjoner, og som har mest å vinne på revolusjonen.
Tradisjonen tro ble konferansen avsluttet med allsang av Internasjonalen.
Alt i alt har konferansen vært svært givende, både for deltakerne og forbundet som helhet. Diskusjonene var både grundige og saklige, med et høyt politisk nivå. Vi har smidd organisasjonen sammen både politisk og sosialt, og vi har kommet et stort steg nærmere målet om en ny plattform for forbundet. Et par av deltakerne som ikke hadde deltatt på landsdekkende konferanser før, beskrev denne som et godt første møte med resten av organisasjonen.