IMPERIALISME ER MONOPOLISTISK KAPITALISME

image_pdfimage_print

Denne teksten er en del av en kategori vi har hvor vi samler utdrag av tekster fra «de fem store» (Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao) hvor de skriver om klasse.

Vi i Revolusjonære Kommunister ønsker å gjøre revolusjonær teori lett tilgjengelig for alle. En del tekster er tidligere publisert og ligger tilgjengelig på f.eks. de gamle arkivsidene til AKP og Tjen Folket. Vi vil re-publisere disse tekstene på vår side, slik at de ikke går tapt, dersom disse gamle arkivsidene blir nedlagt, eller av andre grunner slutter å fungere. En annen grunn er at tekstene gjerne har en del feil og mangler. Spesialtegn er i en del tilfeller blitt feil, og sitater er ikke typografisk merket som sitater. Vi har tatt oss friheten til å gjøre enkelte typografiske oppdateringer sammenlignet med tidligere publiserte utgaver. Vi har f.eks. lagt til dynamisk innholdsliste, oppdatert fotnoter og enkelte steder erstattet bibliografiske referanser i fotnoter til å legge referansene direkte under i egne sitatblokker. Vi har også i enkelte tekster lagt inn utdragsitater for å fremheve sentrale poenger i tekstene og vi har rettet enkelte skrivefeil. For bøker og lange artikler vil vi også legge ut ePub versjoner slik at disse kan leses på digitale lesebrett m.m.

Frå «Den internasjonale situasjonen og dei grunnleggjande oppgåvene til Den kommunistiske internasjonalen», juli 1919.
Kjerna i heile den internasjonale situasjonen som har oppstått no ligg i dei økonomiske tilhøva til imperialismen. Etterkvart som det tjuande hundreåret har gått fram, har dette nye, høgare og siste steget i kapitalismen blitt fullt definert. Sjølvsagt veit de at det mest særkjende, det mest vesentlege draget ved imperialismen har vore den kjensgjerninga at kapitalen har fått veldige dimensjonar. Frikonkurransen er blitt trengt til sida av monopol av gigantiske dimensjonar. Eit ringe tal av kapitalistar er blitt i stand til å samla heile industrigreiner stundom på sine hender. Dei har gått over i hendene på kombinat, kartell, syndikat og trustar, som ikkje sjeldan har ein internasjonal karakter. Såleis fekk ein sjå at heile industrigreiner, ikkje berre i einskilde land, men over heile verda, hadde blitt teke av monopolistar når det gjeld finansane, når det gjeld eigedomsretten og, til dels, når det gjeld produksjon. Frå denne jordbotnen har det utvikla seg eit tidlegare usett herrevelde under eit ringe tal av svært store bankar, under finanskongar, under finansmagnatar, som faktisk har omdanna sjølv dei friaste republikkane til finansielle monarki.

Frå «Den internasjonale situasjonen og dei grunnleggjande oppgåvene til Den kommunistiske internasjonalen, melding lagt fram på den andre kongressen i Den kommunistiske internasjonalen». (19. juli 1920.) Samla verk (eng.), b. 31„ s. 215-216. – https://www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1976/rf_1976_02.pdf

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.