Av redaksjonen for maoisme.no.
28. mai skal Norge anerkjenne Palestina som stat, og blir dermed et av de 146 FN-landene som har gjort dette, melder NRK.[1]https://www.nrk.no/urix/noreg-anerkjenner-palestina-1.16891635 Dette har antiimperialister og andre venner av det palestinske folket krevd i flere tiår, og kravet har stått særlig høyt på dagsorden etter 7. oktober i fjor. Anerkjennelsen er uten tvil en seier for solidaritetsbevegelsen.
Regjeringens avgjørelse må sees i sammenheng med de internasjonale protestene og den store støtten det palestinske folket har fått fra befolkningene i flere land. Vi må ikke glemme «kompromissvedtaket» 14. november, da Stortinget var «forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess».[2]https://www.nrk.no/urix/stortinget-stemmer-om-anerkjennelse-av-palestina_-_-apenbart-et-paradoks-1.16636422 Hva har endret seg fra da til nå?
For det første er Israel mer diplomatisk isolert nå enn i fjor høst, og for det andre har den internasjonale solidaritetsbevegelsen for Palestina vokst seg sterkere enn noen gang. På flere norske universiteter har det blitt satt opp teltleirer til støtte for Palestina, og litt under halvparten av den norske befolkningen støtter boikott av Israel — flere enn noen gang før.[3]https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/RGWwJO/annenhver-nordmann-vil-ha-israel-boikott
Selv om Norge nå offisielt skal anerkjenne Palestina som stat, betyr ikke dette at kampen er over. Norges utenrikspolitikk er ennå å jobbe for «tostatsløsning» i Midtøsten. «Tostatsløsningen» betyr i praksis at en illegitim settlerkoloni skal fortsette å okkupere deler av det historiske Palestina, og at USA-imperialismen skal fortsette å ha en militær utpost i Midtøsten for å beskytte sine geopolitiske interesser.
En bør også merke seg at det er de palestinske «selvstyremyndighetene» (PA) Norge nå skal anerkjenne. PA ble opprettet som resultat av Oslo-avtalene i 1993-95, og skulle være starten på en palestinsk stat med utgangspunkt i Gazastripen og Vestbredden. I praksis har PA blitt en kollaboratørregjering som er politisk og økonomisk avhengig av samarbeid med okkupantstaten, og som slår ned på den palestinske frigjøringsbevegelsen. Det var PA som i 2002 arresterte Ahmad Sa’adat, lederen for Folkefronten for Palestinas Frigjøring (PFLP), og dømte han til fengsel etter en falsk rettssak.[4]https://www.amnesty.org.uk/press-releases/israeloccupied-territoriespalestinian-authority-ahmad-saadat-must-be-released-and-his Sa’adat ble overført til et israelsk fengsel i 2008, og sitter ennå inne som politisk fange.
Det er ikke anerkjennelser, diplomati og avtaler mellom imperialistmakter som kommer til å frigjøre Palestina. Det er kun det palestinske folkets egen motstandskamp som kan gjøre Palestina til et fritt land, som skal strekke seg fra Jordanelva til Middelhavet. En slik innstilling vil aldri imperialistmaktene godta.
Selv om vi har vunnet en delseier, må vi ikke gi oss med solidaritetsarbeidet — tvert imot må denne avgjørelsen oppgløde og forsterke det antiimperialistiske initiativet. På enkelte punkt kan faktisk press fra massene føre til innrømmelser fra staten, og vi må ta de gjennomslagene som er mulige i situasjonen vår. Samtidig må vi ikke ha illusjoner om at den norske regjeringen virkelig vil jobbe for et fritt Palestina. Dette ville ha vært et kraftig slag mot det imperialistiske systemet som Norge deltar i.
Kampen fortsetter! Fritt Palestina!
Noter