Revolusjonære Kommunister sender en rød hilsen i anledning Pride, særlig til alle skeive og ikke-kjønnsnormative.
For nesten 50 år siden ble den første Pride-feiringen holdt i Norge. Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og andre skeive har trosset hets, vold, undertrykking og krevd sin rettmessige plass i samfunnet. Det har allerede blitt holdt en rekke Pride-markeringer rundt om i landet i år: parader og fester som feirer mangfoldet i legning og kjønn, og demonstrasjoner til kamp og forsvar for skeives menneskerettigheter i Norge og internasjonalt. LHBTQIA+ personer i Norge har gjort store framskritt de siste tiårene. Samtidig møter skeive — særlig transfolk — en rekke vanskeligheter daglig. Én av tre transpersoner har blitt utsatt for seksuelle overgrep, én av tre transpersoner har forsøkt å ta sitt liv, reaksjonære politikere gjør det vanskeligere å få kjønnsbekreftende behandling, og fascister og nazister tar til orde for å utrydde transfolk.
Det er i dag ett år siden masseskytingen på London Pub i Oslo — et reaksjonært terrorangrep mot Pride i Oslo og mot skeive generelt. I dagene etter skytingen forsøkte politiet i Oslo å innføre demonstrasjonsforbud, og det har nylig kommet fram at PST hadde etterretning som tydet på at angrepet ville finne sted, men likevel ikke løftet en finger for å forhindre det. For oss viser dette at den borgerlige statens voldsmonopol verken er i stand til, eller ønsker, å beskytte skeive mot reaksjonære angrep. Angrepet må sees som del av en generell reaksjonær bølge som går gjennom mange land. Dette er særlig tydelig i USA, hvor det foregår en heksejakt mot transpersoner og andre skeive, og i 2023 har det blitt innført en rekke lover som retter seg mot skeive generelt og transpersoner spesielt. I delstaten Utah har kjønnsbekreftende behandling for unge transpersoner blitt helt forbudt. I Norge har hetsstemningen kommet til uttrykk i brenning av Pride-flagg, trusler mot Pride-arrangement og det overdrevne mediekjøret mot Esben Esther Pirelli Benestad.
Hets mot skeive er en sentral del av fascismen, hvilket blant annet uttrykkes i nazistenes kamp mot den såkalte «homolobbyen» Vi minner om at de tyske nazistenes bokbål i første omgang brant opp litteratur om transfolk og homofile, og at nazistene la ned den første klinikken for kjønnsbekreftende behandling.[1] https://www.scientificamerican.com/article/the-forgotten-history-of-the-worlds-first-trans-clinic/ Fascismen bruker skeive som en syndebukk for å lede oppmerksomheten bort fra krisa i kapitalismen. Vi må ikke falle for liberale og sosialdemokratiske illusjoner om hvordan fascismen blir til eller hvordan den bør bekjempes. Fascismen erklærer seg ikke; den sniker seg sakte men sikkert inn, som en kreft. For skeive, kommunister, minoriteter og arbeiderklassen generelt er fascismen en trussel på livet, og antifascisme er selvforsvar!
Et annet hinder i veien for full frigjøring er den såkalte «regnbue-kapitalismen», der store konsern og firmaer bruker Pride som reklame. Dette blir omtalt som «representasjon» og «fremskritt», men gjør i virkeligheten ingenting for å hjelpe skeive, samtidig som borgerskapet sprer illusjoner om at «frigjøring» er mulig under kapitalismen. Regnbuevaskingen av kapitalen er dessuten tvers gjennom hyklersk. DNB reklamerer med regnbueflagg i Norge, men ikke i de baltiske landene, der det er mindre generell aksept for LHBTQIA+. I USA har flere selskaper sluttet med Pride-basert markedsføring i lys av den reaksjonære bølgen de siste par årene. Kapitalismens vesen har ikke forandret seg — det grunnleggende for kapitalistene er profitt og vekst. Sekundet det ikke er profittabelt lengre, vil kapitalen kaste transfolk og andre skeive under bussen og kjøre videre til neste profitable hendelse.
Full frigjøring for skeive og alle andre undertrykte er ikke mulig innenfor kapitalismens rammer. Det er bare revolusjon og kommunisme som kan frigjøre hele menneskeheten fra all slags utbytting, undertrykking og sjåvinisme. I mellomtiden er det vår plikt som kommunister å forsvare skeive mot reaksjonære angrep, kjempe særlig for interessene til skeive i arbeiderklassen og samarbeide med alle undertrykte og marginaliserte grupper for å få slutt på all undertrykking. «Ingen er fri før alle er fri» er ikke et tomt slagord, men en forpliktelse. Det nytter ikke å plukke og velge hvilke frigjøringskamper man skal engasjere seg i — en revolusjonær kommunist står opp mot all urett og undertrykking overalt, uansett.
Vi roper:
Skeiv kamp er klassekamp!
Beskytt transpersoners liv!
Kjemp mot cisheteropatriarkatet og all sjåvinisme!
Ingen er fri før alle er fri!