KLASSENE Fra Kapitalen, bind III, 52. kapittel

image_pdfimage_print

Denne teksten er en del av en kategori vi har hvor vi samler utdrag av tekster fra «de fem store» (Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao) hvor de skriver om klasse.

Vi i Revolusjonære Kommunister ønsker å gjøre revolusjonær teori lett tilgjengelig for alle. En del tekster er tidligere publisert og ligger tilgjengelig på f.eks. de gamle arkivsidene til AKP og Tjen Folket. Vi vil re-publisere disse tekstene på vår side, slik at de ikke går tapt, dersom disse gamle arkivsidene blir nedlagt, eller av andre grunner slutter å fungere. En annen grunn er at tekstene gjerne har en del feil og mangler. Spesialtegn er i en del tilfeller blitt feil, og sitater er ikke typografisk merket som sitater. Vi har tatt oss friheten til å gjøre enkelte typografiske oppdateringer sammenlignet med tidligere publiserte utgaver. Vi har f.eks. lagt til dynamisk innholdsliste, oppdatert fotnoter og enkelte steder erstattet bibliografiske referanser i fotnoter til å legge referansene direkte under i egne sitatblokker. Vi har også i enkelte tekster lagt inn utdragsitater for å fremheve sentrale poenger i tekstene og vi har rettet enkelte skrivefeil. For bøker og lange artikler vil vi også legge ut ePub versjoner slik at disse kan leses på digitale lesebrett m.m.

De som bare eier arbeidskrafta si, de som eier kapital og de som eier jord, med henholdsvis arbeidslønn, profitt og grunnrente som inntektskilder, danner de tre store klassene i det moderne samfunnet som hviler på den kapitalistiske produksjonsmåten, I England har det moderne samfunnet uten tvil utvikla seg lengst og mest typisk i sin økonomiske struktur. Likevel trer ikke denne klasseoppdelinga fram i rein form der engang. Mellomsteg og overgangssteg gjør grensene flytende også her (riktignok mindre på landsbygda enn i byene). Men dette er uten betydning for vår analyse. For den kapitalistiske produksjonsmåten har vi sett at det stadig gjelder som tendens og utviklingslov å skille produksjonsmidlene mer og mer fra arbeidet og mer og mer å konsentrere de oppsplitta produksjonsmidlene i store grupper, altså å forvandle arbeidet til lønnsarbeid og produksjonsmidla til kapital. Og til denne tendensen svarer på den andre sida den sjølstendige atskillelsen av jordeiendom fra kapital og arbeid[1](Note av Marx): F. List bemerker med rette: «Om det hersker sjølhusholdning på storgodsene beviser det bare mangel på sivilisasjon, på kommunikasjoner, på hjemlig håndverk og rike byer. … Continue reading eller forvandlinga av all jordeiendom til en form for jordeie som svarer til den kapitalistiske produksjonsmåten. Det første spørsmålet som det skal svares på er dette: hva er det som konstituerer en klasse? Og svaret på dette spørsmålet gir seg sjøl når en svarer på det andre spørsmålet: Hva er det som gjør at lønnsarbeidere, kapitalister, jordeiere danner de tre store samfunnsklassene?

Vi ser umiddelbart at revenyer[2]reveny: fransk ord for inntekt, gevinst, skatter. – Red. og revenykilder er identiske. Det fins tre store samfunnsgrupper som er slik at komponentene i den, de individene som danner dem, lever av henholdsvis arbeidslønn, profitt og grunnrente, lever av å utnytte enten arbeidskrafta si, eller jordeiendommen sin. Men ut fra dette standpunktet skulle f.eks. leger og tjenestemenn også danne to klasser, ettersom de hører til to forskjellige samfunnsgrupper som er slik at medlemmene i hver gruppe får revenyen sin av samme kilde. Det samme skulle også gjelde for den uendelige mengden av interesser og stender som den samfunnsmessige arbeidsdelinga splitter arbeidere såvel som kapitalister og jordeiere opp i — de siste f.eks. i eiere av vingårder eller jordbruk, skogseiere, gruveeiere, fiskerieiere. /Her slutter manuskriptet./

, , ,

Noter

Noter
1 (Note av Marx): F. List bemerker med rette: «Om det hersker sjølhusholdning på storgodsene beviser det bare mangel på sivilisasjon, på kommunikasjoner, på hjemlig håndverk og rike byer. Derfor finner en den overalt i Russland, Polen, Ungarn, Mecklenburg. Tidligere var den også framherskende i England. Med oppkomsten av handel og håndverk inntrådte det i stedet ei oppdeling i mellomstore jordeiendommer og utarrendering [utarrendering: utleie av jordstykker. – Red.] . av jorda.» (Die Ackerverfassung, die Zwergwirtschaft und die Auswanderung. 1842, s. 10.)
2 reveny: fransk ord for inntekt, gevinst, skatter. – Red.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.