Foto: Natur og Ungdom på Flickr.
Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.
Av en anonym innsender.
Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport til Stortinget 1. juni. Den dokumenterer to hundre år med fornorsking, tvangsforflytting, landtyveri og statlig rasisme mot norske samer, kvener og skogfinner. Stortinget skal nå sette seg inn i rapporten og gå sammen med representanter for samefolket og de nasjonale minoritetene for å «utarbeide tiltak som kan fremme forsoning». Det er bra at fornorskingens forbrytelser kommer fram i lyset, men jeg er skeptisk til «forsoning» uten avkolonisering.
Først vil jeg slå fast at vi samer er en kolonisert nasjon som er nasjonalt undertrykt. Vi er noe annet enn den norske nasjonen, og vi har en ukrenkelig rett til selvbestemmelse. Jeg vil derfor gå mot utsagn av typen:
«Samene er like norske som oss, kanskje tilogmed mer norske.»
«Samisk kultur er norsk kultur.»
«Den norske staten må ta vare på samene, de er jo vårt urfolk.»
Utsagn av denne typen er «ment godt», men uttrykker fornorskingens ideologi.
Når det gjelder Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:
På den ene siden er det udelt positivt at overtrampene som den norske staten har begått mot oss nå er godt dokumentert, og at norske myndigheter er nødt til å se konsekvensene av fornorskingspolitikken i øynene. Jeg har full tillit til at forskerne og bidragsyterne til rapporten har gjort en god og grundig jobb.
Det er altså ikke «sannhets»delen som er problemet. Jeg er skeptisk til «forsonings»delen av følgende grunner:
- «Forsoning» impliserer at en konflikt er over, og at det nå er på tide å reparere skaden og komme seg videre. Men fornorskingen er slett ikke over (dette har kommisjonens leder uttrykt klart og tydelig), og koloniseringen er ikke opphevet. Fornorsking og kolonisering foregår hver dag, bare ikke under de navnene.
- Ekte forsoning mellom et koloniserende og et kolonisert folk er ikke mulig før koloniseringen oppheves, slik at den tidligere kolonisten og koloniserte kan møtes på like vilkår. Problemet er at vi ikke står på like fot så lenge Sametinget er underlagt det norske Stortinget; så lenge den samiske nasjonen er delt opp av kolonistiske statsgrenser, og så lenge vi som bor på norsk side av Sápmi er underlagt borgerlig norsk lov, blir tiltalt av norsk politi og dømt i norske domstoler.
- Jeg er bekymret for at norske myndigheter vil utnytte rapporten til å legge fram små innrømmelser til det samiske samfunnet uten at den nasjonale undertrykkingen endres grunnleggende. Forventer norske myndigheter nå at vi samer skal være «forsonte» med den norske staten om noen få år?
- Jeg er bekymret for at «forsoning» fra de norske myndighetenes side er en forventning om at vi samer skal legge ned kampen vår for kulturelle rettigheter og nasjonalt selvstyre.
Det er et slagord som lyder «ingen fred uten frihet». Vi må ikke la den imperialistiske norske staten få bruke Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til å skaffe seg fred uten frihet — eller forsoning uten rettferdighet.
Les også: