Etter bare fire dager med streik har ledelsen i LO inngått et kompromiss med NHO, til tross for stor streikevilje på grunnplanet. Ramma på 5,2% er ikke nok til å gjøre opp for prissøkningene de siste to årene.
Kampen om reallønna er ikke over. Mens vi venter på oppgjøret i offentlig sektor, legger vi ut denne hjelpsomme ordlista.
Arbeider: Se «arbeidsselger».
Arbeidskjøper: Kalles ofte «arbeidsgiver». Dette er misvisende, da arbeidskjøperen på ingen måte «gir» arbeid, men kjøper varen arbeidskraft i bytte mot lønn. Se også: «utbytting».
Arbeidsselger: Kalles ofte «arbeidstaker». Arbeidstakeren selger varen arbeidskraft til en arbeidskjøper. Arbeidskrafta skaper verdi, og noe av dette blir betalt tilbake til arbeidsselgeren som lønn, mens resten går til arbeidskjøperen. Se også «arbeidskjøper».
Klassestaten: Et redskap som den herskende klassen bruker for å døyve klassekampen og holde de utbyttede klassene nede. Må ikke forveksles med demokrati, altså folkestyre.
Lokal forhandlingtvang: Når de ansatte på arbeidsplassen må forhandle direkte om lønn med egen arbeidsgiver. Fører ofte til dårligere oppgjør enn sentrale oppgjør. Kalles ofte «lokal forhandlingsrett» i borgerlig språkbruk. Se også: «Luftpenger».
Luftpenger: Kalles ofte «lokale lønnstillegg», dvs. den lønnsøkningen man «forventer» å komme fram til i lokale lønnsforhandlinger. Se også «lokal forhandlingstvang».
Reallønnsran: Kalles ofte «inflasjon». Når prisene stiger raskere enn lønnen, altså at reallønnen går ned. Kapitalistene ønsker moderat inflasjon over tid, for å bremse arbeiderklassens lønnsvekst og holde profitten høy.
Topartssamarbeid: Kalles ofte «trepartssamarbeid». Når klassestaten og arbeidskjøperforeningene samarbeider om å holde arbeiderklassen nede. Se også: «Klassestaten».
Utbytting: Når én klasse tjener seg rik på verdiene som andre har skapt. Se også «arbeidskjøper», «arbeidsselger».