Vi i Revolusjonære Kommunister ønsker å gjøre revolusjonær teori lett tilgjengelig for alle. En del tekster er tidligere publisert og ligger tilgjengelig på f.eks. de gamle arkivsidene til AKP og Tjen Folket. Vi vil re-publisere disse tekstene på vår side, slik at de ikke går tapt, dersom disse gamle arkivsidene blir nedlagt, eller av andre grunner slutter å fungere. En annen grunn er at tekstene gjerne har en del feil og mangler. Spesialtegn er i en del tilfeller blitt feil, og sitater er ikke typografisk merket som sitater. Vi har tatt oss friheten til å gjøre enkelte typografiske oppdateringer sammenlignet med tidligere publiserte utgaver. Vi har f.eks. lagt til dynamisk innholdsliste, oppdatert fotnoter og enkelte steder erstattet bibliografiske referanser i fotnoter til å legge referansene direkte under i egne sitatblokker. Vi har også i enkelte tekster lagt inn utdragsitater for å fremheve sentrale poenger i tekstene og vi har rettet enkelte skrivefeil. For bøker og lange artikler vil vi også legge ut ePub versjoner slik at disse kan leses på digitale lesebrett m.m.
Denne teksten er et utdrag i en serie tekster vi publiserer fra Lenin som omhandler former for småborgerlig tenkning som avviker fra marxismen forkledd som «venstre». Marxismen er en vitenskap som er i konstant endring i takt med at kunnskap og erfaringer blir systematisert og feilaktige tidligere oppfatninger blir korrigert. Marxismen kan aldri bli en eksakt uomtvistelig vitenskap. Det vil alltid være strid mellom forskjellige oppfatninger og forskjellige linjer. Dette er helt nødvendig for kun gjennom denne kampen kan marxismen korrigere feilaktige oppfatninger og videreutvikle seg. Marxismen lærer oss at uten motsigelse får vi ingen utvikling. Vi er alle et produkt av den virkeligheten vi lever i, og slik er det også med vår tekning. Vi er omgitt av feilaktige oppfatninger, og tankebaner som strider med hva som objektivt er sant, og hva som objektiv er mulig og beste alternativ i kampen for å erstatte kapitalismen med kommunismen. Slike tanker vil også alltid være tilstede i større eller mindre grad i den revolusjonære bevegelsen. Vi kalle det for «venstreavvik» når tanker å teorier høres veldig radikale og «venstre» ut, mens de i virkeligheten skader den revolusjonære saken, og dermed tjener høyresiden. Av denne grunn skriver Lenin (og vi) alltid «venstre» i hermetegn i slike tilfeller.
Enhet er i sannhet en nødvendighet for arbeiderne. Og aller nødvendigst er det å forstå at ingen uten arbeiderne selv «gir» dem denne enheten, at ingen er i stand til å bidra til deres enhet. Det er ikke mulig å «love» enhet – det ville vært tomt prat og selvbedrag; det er ikke mulig å «skape» enhet ved en «overenskomst» mellom grupper av intellektuelle – det ville være den sørgeligste, mest naive og uvitende villfarelse.
Enheten må erobres, og det er bare arbeiderne selv, de bevisste arbeiderne selv som er i stand til å oppnå dette gjennom et iherdig, uopphørlig arbeid.
Intet er lettere enn å skrive ordet «enhet» i metervis, enn å love enhet og «erklære seg» som tilhenger av enhet. Men å fremme enhet i praksis kan en bare gjøre gjennom arbeid og organisering av de fremskredne arbeiderne, av alle bevisste arbeidere.
Enhet er ikke mulig uten en organisasjon. En organisasjon er ikke mulig uten at mindretallet underordner seg flertallet.
«Trudovaja Pravda» nr. 2, 30. mai 1914.