Av RK-aktivister i Oslo.
I går, onsdag 7. oktober, deltok Revolusjonært Kommunistisk Forbund i demonstrasjon på Jernbanetorget i Oslo til støtte for den palestinske motstandskampen. I ukene før demonstrasjonen har vi sett en mediestorm som ikke kan sammenlignes med tidligere års demonstrasjoner. I kjølvannet av debatten trakk flere organisasjoner seg, deriblant Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom, enten som følge av press fra offentligheten eller sine egne partier/moderpartier. Vi har allerede gjenpublisert Solidaritetsnettverkets svar på hetsen, som kan leses her.
Etter en vellykket demonstrasjon ønsker vi nå å presentere vårt eget standpunkt.
Ifølge verdens myndigheter er det nå slutt på folkemordet i Palestina. Det er nå ‘våpenhvile’, og begge sider har lagt våpnene ned. Alle med øyne til å se vet at dette er løgn. Her er en rask oppdatering om hvordan det siste året med våpenhvile har sett ut i Palestina:
Ifølge nettavisen Al Jazeera, som har fulgt tett på folkemordet i Gaza i mange år, har Israel angrepet Gaza 325 av 361 dager siden 5. oktober 2026.1
På Gaza er forholdene sammenliknbare med i Warszawaghettoene under andre verdenskrig. Det typiske for denne konflikten er at for hver en til to israeliske soldater som blir drept, blir flere titalls palestinere drept som hevn, uten hensyn til alder eller kjønn eller om de er sivile. 29. oktober i fjor ble 52 barn og 50 voksne drept i en hevnaksjon for én drept Israelsk soldat i Rafah — 19 dager etter at våpenhvilen var inngått.2
Mange modige palestinere sitter fortsatt i fengsel uten grunn, og til tross for at Hamas har løslatt de få gislene de hadde igjen, viser ikke Israel samme velvilje. For eksempel sitter Hussam Abu Safia, en palestinsk doktor og menneskerettighetsforkjemper fortsatt i fengsel uten grunn, og har nå i snart to år blitt utsatt for tortur, vold og ydmykelse ifølge FN. Han ble arrestert under et Israelsk angrep på et sykehus.3
Samtidig fortsetter okkupasjonen på Vestbredden. 3. oktober i år angrep ulovlige israelske bosettere en familie som plukket oliven, slik mange palestinske familier gjør på denne tiden. Angrepet sendte en mann, Hussam Adily, til sykehuset og skadet hans bror og mor. Andre angrep har satt olivengårder i fyr og flamme. Slike angrep er særlig typisk for de ekstremt militariserte utkant-bosetterne, som er kjent for sine væpna skremselsaksjoner.4 Det er rett og slett ikke mulig å leve et rettferdig og verdig liv på Vestbredden. Settlernes terrorisering av palestinerne skjer ikke tross for det israelske styret, men under israelske myndigheters direkte støtte og utførelse. Konflikter som oppstår mellom bosettere og palestinere på Vestbredden blir sjeldent undersøkt av israelsk politi, og når noen først blir arrestert, blir bosetterne sendt til politiet og palestinere til militærpoliti for å bli torturert og avhørt.5
Motstanderne til den anti-imperialistiske bevegelsen har påstått at demonstrasjonen i går var en «feiring av drap på sivile jøder». Nei, vi feiret at en samlet palestinsk motstandsbevegelse klarte å bryte ut av fengselsmurene rundt Gaza og slå et hardt slag mot den israelske okkupasjonsmakta, som så ofte har virket uovervinnelig. Vi støtter ikke massakrer på ubevæpnede sivile, og vi er ikke politiske tilhengere av Hamas. Men vi har ikke luksusen av å velge hvem som skal lede motstandskampen, og vi kan ikke trekke tilbake vår solidaritet fordi vi ikke alltid liker kampmetodene. Når Israel selv har utslettet alle alternativer til Hamas, og bidratt til den desperate situasjonen i dag, nytter ikke jamring om «en ideell motstandskamp» mot den materielle virkeligheten med sult, nød og elendighet.
Sionismen trenger et nøye frisert narrativ for å opprettholde troverdighet og legitimitet, og bruker ofte liberalt språk for å vanne ut forskjellene mellom undertrykket og undertrykker. Norske medier gjør også denne manøveren når de kun kaller 7. oktober en sørgedag for terror i Israel, og velvillig ser bort fra all historie, den politiske virkeligheten og hele det palestinske folk i samme akt. Denne formen for orkestrert journalistikk kan ikke sees på som noe annet enn propaganda i sionismens favør.
Det er vi, som markerer støtte til den palestinske motstanden, som står opp mot terrorstaten Israels folkemord og opptrappelsen av terror etter den 7. oktober. Det er vi som kjenner historien til det palestinske folk, deres undertrykkelse og kamp, og Israels virkelige funksjon som satelittstat for USA. Det er vi som forstår at den anti-imperialistiske kampen er reell, at den kjempes med ekte blod og at kampen er rettferdig.
All støtte til motstanden!
Avslør den sionistiske propagandaen!
Til kamp mot imperialismen!
- https://www.aljazeera.com/news/2025/11/11/how-many-times-has-israel-violated-the-gaza-ceasefire-here-are-the-numbers[↩]
- Samme sted.[↩]
- https://www.un.org/unispal/document/ohchr-urgent-action-needed-to-protect-dr-hussam-abu-safiya-en-ar/[↩]
- https://www.aljazeera.com/news/2026/10/6/palestine-weekly-olive-harvest-opens-under-assault[↩]
- https://www.english.acri.org.il/post/__401[↩]

