Peru: Datteren til folkemorderen Alberto Fujimori vinner valget

Av redaksjonen til Kommunisten

Etter Keiko Fujimoris fjerde valgkamp på rad vinner Fuerza Popular (FP) valget i Peru med en oppslutning på 50.1% og knapt 0.2% mer enn rivalen Roberto Sanchez. Hun blir Perus niende president på ti år, og markerer tilbakekomsten til Fujimori-familien ved den utøvende makten, etter over 20 år siden faren Alberto Fujimoris regimekollaps. Valgdeltakelsen lå denne gang på cirka 20 millioner, meds Perus stemmepliktede befolkning ligger på 27 millioner. 12% av de som stemte leverte dessuten blanke sedler, og ytterligere 5% leverte ugyldige stemmesedler.¹ Alt i alt boikottet og protesterte altså rundt 30% av de stemmeberettigede i landet mot valget. Tidligere i år oppfordret masseorganisasjonen Movimento Popular Peru (MPP) — en organisasjon tilknyttet Perus kommunistiske parti — til boikott av valgfarsen.²

Den nye presidenten har vært politisk aktiv i over tretti år. Hun ble utnevnt til Perus førstedame da hun var 19 år gammel, etter at moren Susana Higuchi ble drevet ut av familien for å ha fordømt ektemannen for en korrupsjonssak som involverte underslag av donasjoner fra Japan. Siden etter årtusenskiftet har Keiko arbeidet med å bygge opp partiet Fuerza Popular.³ Partiet har tidligere nådd flere omvalg etter uklare valgresultater, brukt en allianse i kongress til å fjerne den tidligere presidenten Pedro Pablo Kuczynski og innsette Martín Vizcarra i 2018, og avsette Vizcarra igjen gjennom riksrett i 2021.⁴

I lys av vedvarende økonomisk krise og kronisk ustabilitet i landet som følge av USA-imperialismens halvkoloniale plyndring av landet, stridigheter mellom komprador- og byråkratfraksjonene blant det peruanske borgerskapet, utspredt fattigdom, høy arbeidsledighet, halvføydale vilkår og jordeieres tyranni i rurale områder og særlig undertrykking av urbefolkningen og kvinner, sentrerte FPs valgkampanje rundt lov og orden. Fujimori har kunngjort planer om å innføre «demodura» (et ordspel som kombinerer «demokrati» med «diktatur») og å styre med «jernhånd».⁵ Hun oppgir diktaturet til faren sin Alberto Fujimori som forbilde.

Alberto Fujimori ledet den fascistiske og folkemorderiske kontrarevolusjonen mot den revolusjonære folkekrigen initiert av Perus kommunistiske parti i 1980. Mest beryktet er han for sitt kupp mot sin egen regjering i 1992, hvoretter han suspenderte grunnloven, løste opp kongressen og styrte ved dekret. Under hans diktatur ble staten omorganisert rundt utøvende makt, politisk dissens møtt med uproporsjonal militær represjon, økonomien masseprivatisert i sambånd med IMF (kjent som «Fujisjokket»), og milliarder underslått blant omfattende kleptokrati.⁶ Han beordret personlig flere massakre, som i Barrios Altos og La Cantuta, som i dag er symbolske for diktaturet hans.⁷ Hans regime tvangssteriliserte ikke minst over 300 000 personer, hovedsakelig, fattige, rurale og urbefolkningskvinner.⁸

I 2000 stilte Fujimori for en tredje presidentkandidatur, noe som var tvilsomt i henhold til grunnloven. Tross formell seier, midt i rasende protester mot uregelmessighetene ved valget, ble Fujimori nødt til å utnevne opposisjonslederen som statsminister, og trakk flere av sine egne ministre ut av regjeringen. Etter kontinuerlige korrupsjonsskandaler, deriblant en stor skandale som involverte et filmet forsøk av sjefen av sikkerhetstjenesten Vladimiro Montesinos som prøver å bestikke en opposisjonsleder, krevde opposisjonen likevel at valget annulleres.⁹

Fujimori rømte til Japan og kunngjorde sin avtreden via faksmaskin og søkte om statsborgerskap, som et manøver for å unngå rettssaken som den nye regjeringen under Alejandro Toledo ville sette gang mot ham. I 2003 ble Fujimori stilt for retten in absentia og dømt for mord, bortføring, tvangssterilisering og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble først arrestert i 2009 på en flyplass i Chile, på vei til Peru for å stille til valg en gang til. Han ble derimot pågrepet av Interpol, utlevert til Peru og dømt til 25 år fengsel.¹⁰ Han ble frisluppet av Kuczynski-regjeringen i 2019, i strid med internasjonal rett, og døde i 2024.¹¹

Keiko kjempet hardt for den rettsstridige løslatelsen av faren sin, og er i dag ansiktet til den såkalte Fujimorismen: nyliberal markedsøkonomi, sosial konservatisme og voldelig antikommunisme. Strømningen blir sammenlignet med politikken til lignende skikkelser som Bolsonaro og Marcos, hvor fellesnevneren er undertrykkingen av folkemassene på vegne av imperialismens plyndring av landet. For å takle de skarpe motsigelsene mellom den korrupte herskerklassen og de undertrykte massene i Peru, inkluderer den nye regjeringens planlagte tiltak flere fengsler, mer politi, mer opprustning og mer US-imperialistisk involvering.

Like etter valgseieren til Fujimori gratulerte den US-amerikanske utenriksministeren Marco Rubio henne for sin «viktige» seier, og stadfestet Trump-administrasjonens intensjoner om tett samarbeid med regjeringen hennes.¹² Peru har vært ett av de hardest rammede landene av USA-imperialistisk halvkolonialisme, og er i dag i fokus for imperialistisk rivalisering mellom USA og den fremvoksende kinesiske imperialismen.¹³

Chancay-havnen nord for hovedstaden Lima er en strategisk fotfeste for Kina i Latinamerika, noe som USA ser på en trussel mot hegemonien over sin «bakgård». Det er med bakgrunn i denne rivaliseringen at vi kan forstå Fujimoris valgseier. Den konfliktfylte peruanske herskerklassen er kronisk i ustand til å innføre stabilitet i landet, og befinner seg i skvis mellom imperialismen og de undertrykte, opprørske peruanske massene. I lys av Trump-regjeringens «Donroe-doktrine», som allerede har sett til å stramme til grepet sitt om land som Venezuela og Cuba, kan vi regne med at også Peru vil innta en mer sentral plass i den mellomimperialistiske rivaliseringen.

Vi kan utifra disse faktorene regne med at Fujimori kommer til å følge farens arv: mer utbytting og vold mot massene, og mer revolusjonær motstand fra massene. Det peruanske folket har allerede demonstrert motstand mot den gamle staten med protest, streik og boikott, og til sist vil det kun være den nydemokratiske revolusjonen som innfører «lov og orden» når den setter lakeiene på plass.

Referanser:

Leave a Reply Avbryt svar