Uttalelse fra Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK), vedtatt 28. september 2024.
De siste ukene har Israel utvidet sin hensynsløse krig mot det libanesiske folket, under påskudd av å bekjempe Hizbollah. Dette er en del av Israels permanente krig mot de innfødte folkene i regionen, som har kulminert i det største folkemordet i nyere tid.
De fleste har nå fått med seg at Israels krig mot «Hamas» er et påskudd for å intensivere folkemordet på det palestinske folket, og annektere nye palestinske områder. På samme måte er det umulig for Israel å føre krig mot Hizbollah, uten å samtidig føre krig mot det libanesiske folket. Måten Hizbollah-militsen er organisert på, gjør det umulig å trekke et presist skille mellom «soldater» og «sivile». En tydelig illustrasjon på dette var Israels terrorangrep 17. september, da personsøkere over Libanon og Syria eksploderte i et planlagt angrep og drepte tolv mennesker, inkludert to barn. Dagen etter skjedde et nytt angrep, der håndradioer eksploderte, og drepte minst tretti mennesker. De fleste skadde i angrepene var sivile.
Israel og Hizbollah har vært i konflikt siden 1985, men krigen innledet en ny fase 8. oktober i fjor, etter at Hizbollah sendte raketter inn i Israel i solidaritet med den palestinske motstandsbevegelsen. Den seneste tidens krigshandlinger blir derfor omtalt som en «spillover» fra Gaza-krigen. Det kan imidlertid ikke være noen tvil om at Israel, som er grunnlagt på okkupasjon og folkemord, er aggressoren i krigen.
Samtidig må krigen mellom Israel og Hizbollah forstås i sammenheng med den større rivaliseringen mellom Israel og Iran. Dette henger sammen med den interimperialistiske rivaliseringen om nyoppdeling av verden, der hovedblokkene er USA med allierte på den ene siden og Kina med allierte på den andre.
Etter nesten ett år med hensynsløs bombing og utsulting av palestinerne på Gaza, fortsetter USA-imperialismen å forsyne Israel med våpen. Hvorfor? Fordi Israel er en viktig brikke i det imperialistiske verdenssystemet. De imperialistiske landene, og først og fremst USA, er avhengige av en militær utpost i Midtøsten, for å kontrollere handelsveiene i regionen, sikre vestlig kontroll over strategiske naturressurser, og slå ned på anti-imperialistiske opprør. Resultatet er at Israel fører en permanent krig mot den innfødte befolkningen — i tjeneste for imperialismen.
Det norske borgerskapet bærer også et ansvar her. Noen av de mest synlige tegnene på dette, er at det norske Oljefondet investerer i selskaper som bistår i okkupasjonen av Gaza og Vestbredden, og de norskeide selskapene Kongsberg og Nammo selger våpen og våpendeler til Israel, enten direkte eller indirekte gjennom tredjeland. Men det mer grunnleggende poenget er at den norske kapitalismen er fullt ut integrert i det imperialistiske verdenssystemet, hvor Israel spiller en nøkkelrolle. De norske rederne, som tradisjonelt har vært en av de viktigste gruppene innenfor borgerskapet, tjener seg rike på varefrakten gjennom Rødehavet, og er pådrivere for norsk militær tilstedeværelse i regionen. Utenriksminister Eide står derfor overfor et uløselig dilemma: han vil framstå som palestinernes beste venn, samtidig som klasseinstinktet hans forteller at den norske kapitalismen er avhengig av Israel. Antiimperialister i Norge har et særlig ansvar for å kjempe mot våre «egne» kapitalister. Dette er det største bidraget vi kan yte i kampen mot verdensimperialismen.
Når det gjelder Israels krig mot det libanesiske folket, er det eneste korrekte antiimperialistiske standpunktet full førdømmelse av terrorstaten Israel og full støtte til de palestinske og libanesiske folkenes mostandskamp. Staten Israel må avskaffes og erstattes med én demokratisk, sekulær palestinsk stat i hele det historiske Palestina.
Solidaritet med det libanesiske folket!
Seier for den palestinske motstandkampen!
Ned med okkupantstaten Israel!