Av redaksjonen for maoisme.no.
Gratulerer med 1. mai, arbeiderklassens internasjonale kampdag! I dag markerer vi dagen mot en bakgrunn av krig i Europa og skjerpet klassekamp her hjemme.
De siste to årene har det pågått et reallønnsran, som kapitalistene og borgerpressen kaller inflasjon. Prisøkningene siden 2021 har vært på nesten 12% prosent, mens lønningene til klassen vår har økt mindre enn dette, i enkelte yrker faktisk ganske mye mindre.
For en vanlig husholdning kan man forvente at utgiftene har økt langt mer enn 12%. Det er basisvarer som kylling, egg, melk og brød som har steget mest i pris, og i tillegg kommer strømprissjokket i fjor, som vi enda kjenner etterdønningene av. For dem som ikke eier egen bolig, men leier, har husleiene økt kraftig, særlig i de største byene.
Når prisene stiger raskere enn lønnen betyr det at reallønnen går ned. Inflasjon er derfor klassekamp. Inflasjon betyr rett og slett mindre til arbeiderklassen, og mer til kapitalistene.
Det er knapt gått et par uker siden lønnsforhandlingene i privat sektor, hvor det skjedde det historiske at LO gikk til streik i et privat mellomoppgjør. Man snakket om storstreik, og at man nå skulle ta igjen nedgangen i reallønn. Men hva skjedde? Etter bare fire dager med streik inngikk LO-ledelsen et kompromiss med utbytterforeningen NHO. Korfor det? Streikekassene var fulle, streikeviljen på grunnplanet var høyere enn på lenge.
På denne dagen kommer vi helt sikkert til å få høre av pampene at storstreiken var en stor seier. Seier for hvem? La oss se litt på resultatet. Rammen for lønnstilleggene ble 5,2%, og av disse prosentene, er 1,6% såkalte lokale tillegg, altså hva man «forventer» å få i de lokale lønnsforhandlingene. Mange som jobber på små arbeidsplasser ser aldri noe til disse lokale tilleggene. Selv med lavtlønnstilleggene er ikke lønnsrammen nok til å ta igjen for reallønnsranet de siste to årene.
Kampen mot reallønnsnedgangen fortsetter, og om kampen skal føre frem må den føres under parolen klasse mot klasse, mot utbytterforeningene, mot klassestaten og på tvers av den byråkratiske ledelsen i forbundene.
Ned med den imperialistiske krigen!
Krigen i Ukraina er en krig på to nivåer. På ett nivå er det en krig mellom det ukrainske folket og den russiske imperialistiske okkupanten. Vi fordømmer den russiske imperialismen uten forbehold, og støtter det ukrainske folkets rettferdige motstandskamp. Men på et annet nivå er krigen en kamp mellom de to imperialistiske hovedblokkene: russisk og kinesisk imperialisme på en side, og amerikansk og vesteuropeisk imperialisme på den andre siden.
Vi nekter å støtte den ene eller andre imperialistmakten. Vi nekter å støtte USA, som går inn for å eskalere krigen til en større konfrontasjon med Russland og Kina. Etter at SV snudde i spørsmålet om NATO-medlemskap, og Rødt snudde i spørsmålet om våpenstøtte, er situasjonen slik at alle partiene på Stortinget støtter USAs prosjekt for å eskalere krigen. Selvsagt finnes det enda antiimperialister i begge de to partiene, men det er ikke reflektert på Stortinget. Våpenstøtte til Ukraina har rett og slett blitt det eneste aksepterte standpunktet, og det finnes ingen opposisjon mot våpenstøtte på Stortinget lenger.
Men la oss sette våpenspørsmålet i perspektiv. For tjue år siden i år, da USA invaderte Irak, samlet tusenvis seg i norske byer for å demonstrere mot krigen. Det var ingen antiimperialister som krevde norsk våpenstøtte til Saddam. Og da Norge gikk inn som okkupant i Afghanistan, mobiliserte den antiimperialistiske bevegelsen mot det, men det var ingen som krevde norsk våpenstøtte til Taliban.
I den imperialistiske politikken er det altså greit å være for våpenstøtte så lenge det er til land som utsettes for overfall fra andre imperialister, men det er umulig å være for våpenstøtte til land som kjemper mot våre allierte. Hykleriet på Stortinget er til å ta og føle på.
Den pasifistiske delen av fredsbevegelsen har stilt parolen «fred og forhandlinger nå». Dette er ikke en antiimperialistisk parole. Imperialistenes krig er urettferdig, enten imperialistene går under russisk eller amerikansk flagg. Men det ukrainske folkets motstandskamp mot russisk imperialisme er rettferdig, og den støtter vi. Derfor sier vi heller: Imperialistene ut, leve motstandskampen!
Kamerater, det er viktigere enn på lenge at vi samler oss på antiimperialistisk grunn, og på klassekampens grunn. Vi oppfordrer alle arbeidere og progressive til markere dagen under revolusjonære og antiimperialistiske paroler. Kjemp på 1. mai mot dyrtid, mot imperialisme!
Her finnes informasjon om markeringer flere steder i landet.