Av redaksjonen for maoisme.no.
På denne dagen i 1893 ble Mao Zedong født. Han er anerkjent som den fremste lederen for den kinesiske revolusjonen, grunnleggeren av Folkerepublikken Kina, og leder for den røde linjen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.
Hvordan man vurderer Mao er i stor grad et spørsmål om klassestandpunkt. I Vesten får vi høre at Mao ikke var annet enn en maktsyk massemorder, og at Kulturrevolusjonen var «ti tapte år for Kina». Spør man kinesiske bønder på landsbygda, eldre arbeidere eller unge migrantarbeidere, vil man ofte få høre en ganske annen historie. Denne historien blir tidd i hjel, både i Vestlige medier og av dagens kinesiske myndigheter.
Det er ikke tilfeldig at kinesiske arbeidere og bønder bruker bilder av Mao når de protesterer mot den borgerlige politikken til dagens KKP. Lederne i dagens Kina bruker Mao til å legitimere seg selv, samtidig som de forkaster den politiske linjen hans.
Mao var ingen feilfri leder, men hans positive bidrag veier tyngre enn de negative. I perioden mellom 1949 og 1976 gjorde Kina voldsomme materielle fremskritt. Forventet levealder steg med nesten tretti år — ulikt noe annet i menneskehistorien. Hundrevis av millioner kinesere, som hadde vært holdt nede i føydal undertrykking og passivitet, ble oppfordret til å ta makt og forandre samfunnet. Millioner av kvinner gikk fra å ha en slavelignende tilværelse til å bli ledere i et nytt Kina.
«Marxismen består av mange sannheter, men de kan alle kokes ned til én. Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære!»