Det har vært store demonstrasjoner i Iran siden Mahsa Amini ble drept av det iranske moralpolitiet i midten av september. Hun var anklaget for å ikke ha fulgt kleskodene tilstrekkelig og båret hijaben feil, og hun ble derfor tatt inn av politiet og ble senere ble drept i varetekt.
Drapet var starten på en rekke demonstrasjoner i Iran, protester mot det iranske regimets brutale framferd. Minst 92 har blitt drept i protestene.[1]https://english.alarabiya.net/News/middle-east/2022/10/02/At-least-92-people-killed-in-Iran-crackdown-on-Mahsa-Amini-protests-Norway-based-NGO
Folket i Iran har en stolt historie med motstand og kamp og kjemper nå mot et ytterst brutalt regime. Arbeiderbevegelsen har historisk stått sterkt i Iran, og det har vært store kommunistiske og sosialistiske bevegelser, spesielt i byene. Mohammed Mossadeqh, som ble statsminister i 1951, nasjonaliserte oljeindustrien. Dette inkluderte ekspropriering av Anglo-American Oil Company (AIOC), som var eid av Storbritannia. I 1953 ble det iverksatt et kupp, som gjennom samarbeid med sjahen(slottet/monarkiet), CIA (amerikansk etteretning) og M16(britisk etteretning) førte til at sjahen Muhammad Reza fikk den reelle makta i landet og Mossadeqh ble fengslet. Sjahen gjenopprettet forholdene til Storbritannia og lot oljen flyte fritt igjen. Sjahen forble upopulær og i 1979 førte protester til at han måtte rømme landet. I protestene deltok ulike klasser og sjikt, med vidt ulike interesser og politiske mål: på den ene siden progressive arbeidere, studenter, kvinner og intellektuelle, og på den andre siden bazaar-borgerskapet, godseiere og reaksjonære intellektuelle. Kommunistiske væpna grupper førte heltemodig kamp mot sjahens kompradorregime, men det var den reaksjonære fløyen i protestbevegelsen som seiret da Ayatollah Khomeini tok makta. Khomeini og hans regime startet en stor kampanje for å forfølge politiske motstandere, noe som rammet det kurdiske folket, sosialister og kommunister, fagforeningsfolk og mange andre. Forfølgelsen var brutal, og mange iranere og kurdere søkte politisk asyl i andre land. En del kommunister rømte til fjellene der de drev geriljakamp fra i over et tiår.[2]https://en.wikipedia.org/wiki/Left-wing_guerrilla_groups_of_Iran
Styresettet har siden den islamske revolusjonen vært udemokratisk, med en teologisk klikk som har den relle makta. Undertrykking og vold mot politiske motstandere er vanlig, og kvinnene lever under strenge regler. Det kurdiske folket blir også hardt undertrykt.
Med jevne mellomrom er det store protester og det er betydelige mengder av folket i Iran som er motstandere av myndighetenes politikk. Når drapet på Mahsa Amini fører til store opprør så er det fordi hun ikke var alene – betydelig mengder kvinner og menn blir forfulgt og undertrykt, med døden som ytterste konsekvens. Mahsa Amini var kurdisk, og undertrykkingen av det kurdiske folket har ført til at kurdiske grupper er svært regimekritiske. Iranske myndigheter slår hardt ned på kurdere både i Iran og utenfor, og har i det siste blant annet angrepet partikontorer i Rojhelat.[3]https://solidaritetmedkurdistan.no/category/iran/?fbclid=IwAR2FQc4fnxU601ThCBBzOJ-vH1rhEBqLkXW6J4J4zrf6zPeujL4bCR2nY9A
Det iranske folket er et frihetselskende folk, som i mange tiår har kjempet på to fronter: mot imperialismen på den ene siden, og mot de hjemlige reaksjonære på den andre. De iranske massene, under ledelse av en sterk kvinnebevegelse, strever for å kaste av seg reaksjonens lenker. Vi støtter denne kampen, og fordømmer samtidig dem som tar til orde for imperialistisk innblanding, som igjen vil slavebinde det iranske folket.
RK gir vår fulle støtte til demonstrantene i Iran og til alle som på ulike vis kjemper mot dette regimet.
Solidaritet med kvinner i Iran!
Solidaritet med kurdiske kvinner!
Jin Jiyan Azadi
Noter