Nytt standpunkt-dokument vedtatt

image_pdfimage_print

5. februar vedtok landsledelsen i Revolusjonære Kommunister den endelige utgaven av Revolusjonære Kommunisters standpunkt-dokument. På organisasjonens stiftelsesmøte høsten 2021 ble det vedtatt et provisorisk standpunktdokument; den endelige versjonen er en helhetlig revidering av dette.

Underveis i revisjonen har vi ført grundige diskusjoner på alle nivå, og tatt imot kameratslige innspill fra venner utenfor organisasjonen. Dette er gjenspeilet i det nå vedtatte dokumentet. Resultatet er en sterkere enhet og et fastere grep om vårt ideologiske grunnlag, marxismen-leninismen-maoismen.

Vi ser på vedtaket som en viktig milepæl i organisasjonens utvikling. Revolusjonære Kommunisters standpunkt kan leses her.

7 comments

  1. Standpunktdokumentet av 5.2.22 sier at den demokratiske sentralismen er en motsigelse med to sider, demokrati og sentralisme. Standpunktdokumentet sier at demokratiet er den viktigste delen av denne motsigelsen. Gudedyrkerne i TF har for kort tid siden gått ut med en artikkel der de påstår at det er sentralismen som er den viktigste delen av denne motsigelsen. Begge organisasjoner mener med andre ord at det skal være slik at den ene delen alltid skal dominere over den andre delen. Begge standpunkt er en form for mekanisk tenkning. Poenget med at demokratisk sentralisme er en motsigelse, som er helt korrekt, er nettopp å forklare at de henger sammen og må være tilstede for at kommunistisk organisasjon skal utvikle seg. Det trengs demokrati for å drøfte hvordan ei oppgave skal løses, det trengs en ledelse som oppsummerer og trekker opp ei linje som et flertall vil støtte og så trengs det sentralisme for å sette ut i livet denne linja. Så må linja for å løse oppgava oppsummeres og diskuteres for å bringe planen opp på et høyere nivå. Slik går kommunister fra demokrati til sentralisme til demokrati til sentralisme, om og om igjen. Hverken sentralisme eller demokrati er den faste viktigste delen. De står i et dialektisk forhold til hverandre.

  2. Jeg er uenig med deg Joe. Jeg mener RK her er helt på linje med Mao når han skriver:
    «I utviklingsprosessen til en sammensatt ting er det mange motsigelser, og en av dem er nødt til å være hovedmotsigelsen.»
    https://www.maoisme.no/2021/06/om-motsigelsen/

    Slik er det også i en kommunistisk organisasjon. Hva som er hovedsiden er ikke statisk. Det vil skifte fra forholdene. Slik er det også med den demokratiske sentralismen i en organisasjon. Før organisasjonen fatter et prinsipielt eller viktig strategisk standpunkt er det demokratiet som er hovedsiden i motsigelsen. Etter at vedtaket er fattet er det sentralismen som blir hovedsiden.

    For organisasjonen som helthet er det demokratiet som er hovedsiden, siden ledelsen er underordnet demokratiet.

    En god balanse og riktig vektlegging av demokrati og sentralisme er viktig for at begge deler i organisasjonen skal styrke seg. Ultrademokrati skader i virkeligheten både demokratiet og sentralismen. På samme måte vil for mye sentralisme svekke demokratiet, organisasjonen som helhet og dermed også ledelsens evne til å gjennomføre sine linjer.

  3. Den første delen av ditt svar er det ingen grunn til å gå mot, her slår du inn åpne dører.

    Så skriver du; » Før organisasjonen fatter et prinsipielt eller viktig strategisk standpunkt er det demokratiet som er hovedsiden i motsigelsen. Etter at vedtaket er fattet er det sentralismen som blir hovedsiden.» som er helt korrekt og som jeg har beskrevet på samme måte.

    Så skriver du: «For organisasjonen som helhet er det demokratiet som er hovedsiden, siden ledelsen er underordnet demokratiet.» Her roter du, den prosessen som du har beskrevet og jeg har beskrevet likt ER organisasjonen. Det finnes ingen tilleggsdimensjon i en kommunistisk organisasjon. En god balanse er nettopp å innse at det ikke er sånn at demokrati står over sentralismen, eller at sentralismen alltid står over demokratiet.

    Når du skriver: «dermed også ledelsens evne til å gjennomføre sine linjer.» Demokratiet sikrer at det ikke er ledelsen som evner å gjennomføre sine linjer, masselinja/demokratidelen av den demokratiske sentralismen er å la folk komme til orde, på beste vis oppsummere deres tanker og legge frem for massene et forslag til en strukturert plan og se om massene vil godkjenne denne, hvis massene gjør dette så slår sentralismen inn og ledelsen må gå i spissen for å sette planen ut i livet.

  4. Du beskrev ikke forholdet mellom sentralisme og demokrati likt som meg, fordi du i ditt innlegg ikke sier noe om hva som er hovedsiden. I ditt innlegg framstiller du det som om det ikke finnes noen hovedside i motsigelsen. Når du påstår at jeg «roter» når det gjelder dette forholdet for organisasjonen som helhet, så tar du fortsatt ikke stilling for om det finnes en hovedside eller ikke, men skriver «En god balanse er nettopp å innse at det ikke er sånn at demokrati står over sentralismen, eller at sentralismen alltid står over demokratiet.». Slik jeg tolker deg her, så mener du det ikke finnes noen hovedside i denne motsigelsen for organisasjonen, men at det i stedet kun er snakk om to likeverdige sider.

    Jeg vil igjen sitere fra «Om motsigelsen» av Mao:

    «Men bør vi behandle de to motsatte sidene i en bestemt motsigelse som likeverdige, enten det er en hovedmotsigelse eller en underordna motsigelse? Nei, det går heller ikke. I hver eneste motsigelse utvikler de to motsatte sidene seg ujamt. Noen ganger ser det ut som om de er i likevekt, men det er bare midlertidig og relativt. Det ujamne ved utviklinga er grunnleggende. Den ene av de to sidene i motsigelsen må være hovedsida, og den andre må være underordna. Hovedsida er den sida som spiller den ledende rolla i motsigelsen. En tings karakter bestemmes framfor alt av hovedsida i motsigelsen, den sida som har inntatt den dominerende stillinga.»

    Akkurat som overbygninga unntaksvis har den ledende rolla i motsigelsen mellom basis og overbygning, vil sentralismen tidvis være den ledende rolla i motsigelsen mellom demokrati og sentralisme. Men om sentralismen ikke bare unntaksvis blir hovedsida, i motsigelsen mellom demokrati og sentralisme, men permanent blir den ledende rolla, så skjer det et kvalitativt skifte i organisasjonen, akkurat som det skjer et kvalitativt skifte i klassemotsigelsen når proletariatet klarer å feste grepet som den ledende klassen. I en slik situasjon vil demokratiet dø ut og organisasjonen går fra demokratisk sentralisme til å få en despotisk form.

  5. Det finnes ingen permanent hovedmotsigelse, hverken mellom demokrati og sentralisme eller mellom borgerskap og arbeiderklassen. Teorien om den permanente hovedmotsigelsen er en trottebeskrivelse av virkeligheten, den er mekanisk og udugelig.

    Du siterer Mao, alltid bra å sitere han. Jeg er helt enig med Mao, han skriver i dette sitatet: ««Men bør vi behandle de to motsatte sidene i en bestemt motsigelse som likeverdige…» og det svarer han nei på, helt rett. Men Mao snakker ikke her om å slå fast hovedmotsigelsen i en lang periode av tid, han snakker om å finne den konkrete hovedmotsigelsen i en konkret sak eller periode. Den konkrete analysen av den konkrete situasjonen er kjerna i marxismen. I forhold til spørsmålet om demokratisk sentralisme , vil analyse og diskusjon føre til aksjon, fra demokrati til sentralisme. Er demokratiet overordna sentralismen på permanent basis, som du mener eller er sentralismen alltid overordna demokratiet på permanent basis som Peru-sekta mener? Ingen av delene, tvert i mot, intet virkelig demokrati uten sentralisme, uten demokrati ingen virkelig sentralisme. Hva som er hovedsida vil stadig vekk veksle.

  6. Du skriver:

    «Det finnes ingen permanent hovedmotsigelse, hverken mellom demokrati og sentralisme eller mellom borgerskap og arbeiderklassen. Teorien om den permanente hovedmotsigelsen er en trottebeskrivelse av virkeligheten, den er mekanisk og udugelig.»

    Her ser du ut til at du roter mellom hovedsiden i en motsigelse, og hovedmotsigelsen. Trottene ser på klassemotsigelsen som den permanente hovedmotsigelsen i enhver situasjon under kapitalismen. Det er noe annet en spørsmålet om det alltid må finnes en hovedside i enhver motsigelse.

    Du påstår at «Hva som er hovedsida vil stadig vekk veksle». Det er ikke slik Mao framstiller dette, og det er ikke slik det er i virkeligheten. Som jeg siterte fra Mao: «En tings karakter bestemmes framfor alt av hovedsida i motsigelsen, den sida som har inntatt den dominerende stillinga». Dette står helt i motstrid til din framstilling hvor det i det ene øyeblikket er sentralismen som er hovedsida, og det andre øyeblikket demokratiet. Om du skulle hatt rett, så ville jo det bety at den demokratiske sentralismen konstant skiftet karakter. Slik er det sjølsagt ikke. Det samme gjelder for klassemotsigelsen under kapitalismen. Her er det under det borgerlige styret slik at borgerskapet er hovedsida. Etter revolusjonen så blir dette snudd rundt, og proletariatet blir hovedsida i denne klassemotsigelsen, da skifter dette forholdet karakter. Det er ikke slik at hovedsiden mellom borgerskapet og proletariatet konstant veksler fra den ene siden til den andre fra dag til dag. Det tror jeg ikke du mener om du tenker deg godt om.

  7. Jeg kunne godt ha unngått å bruke hovedmotsigelse mellom demokrati og sentralisme, jeg gjorde dette for å vise til at en permanent hovedside(demokrati er viktigst/sentralisme er viktigst) i praksis er trottetenkning(hovedmotsigelsen er alltid mellom arbeiderklassen og borgerskapet under kapitalismen).
    Så går ut over til å vulgarisere mitt standpunkt, jeg har aldri påstått at hva som er hovedsida i motsigelsen demokrati og sentralisme veksler fra øyeblikk til øyeblikk, som du skriver. Sjøl om raske omslag også kan tenkes. Jeg beskrev tidligere hvordan demokratisk sentralisme vil være grunnleggende for kommunistisk organisering. Demokrati er viktigst i planlegging, sentralisme i utførelse av vedtatt planer. Noen permanent hovedside vil ikke finnes.

Legg igjen en kommentar til Reidar Knutsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.