Abimael Guzmán, leder for Perus Kommunistiske Parti (Partido Comunista del Perú) har ifølge peruvianske myndigheter dødd etter lengre tids sykdom. Guzmán døde i militærbasen Callao, hvor han har sonet en livstidsdom som politisk fange i absolutt isolasjon. Det hører med til historien at peruvianske myndigheter har nektet å gi ham tilstrekkelig medisinsk behandling. Guzmán ble 86 år gammel.
Abimael Guzmán (også kjent under stridsnavnet Presidente Gonzalo; født 3. desember 1934 i Mollendo) var leder for Perus Kommunistiske Parti. Under Gonzalos ledelse førte partiet en stor folkekrig mot den peruanske staten. Gonzalos viktigste bidrag til maoismen er først og fremst hvordan de på kreativt vis brukte maoismen på de konkrete forholdene i Peru. Vi vil her gjengi hva vi skrev om dette i innledningen til Kenny Lakes artikkel «Om barnesjukdommar på nett og røynlege spørsmål om revolusjonær strategi»:
Hjå [dei viktige lærdommane frå PKP] er omfatta:
Korleis PKP tenkte nytt då dei overførte Maos teori om folkekrigen på peruvianske forhold, og makta å leggja om strategien frå landlege område til byen, då ei stadig aukande del av folkesetnaden flytta seg inn åt Lima
Korleis PKP haldt seg utanfor dei smålege stridane på den peruvianske venstresida, og heller retta merksemda si mot å byggja band hjå massane medan dei førebudde seg til folkekrigen
Korleis PKP på meisterleg vis utnytta borgarlege institusjonar, særleg lærestadar, for å byggja opp eit støttepunkt for verksemda si og verva kadrar
Korleis røynsler frå fleire folkekrigar utfordrar nedervt lærdom om forholdet mellom dei subjektive og objektive faktorane, og syner oss at subjektiv innsats kan verka inn på dei objektive forholda
RK, fra forordet til «Om barnesjukdommar på nett og røynlege spørsmål om revolusjonær strategi»[1]https://www.maoisme.no/2021/08/om-barnesjukdommar-pa-nett-og-roynlege-sporsmal-om-revolusjonaer-strategi/.
På den negative siden finner vi deterministiske avvik fra marxismen, samt en del teorier (teorien om førerskap, militarisering av partiet, konsentriske sirkler osv.) som vi mener er feil. For mer om vårt syn på Gonzalo og PKP, vil vi anbefale vår artikkel «Maoisme vs. MLMhM». Vi vil også anbefale den ovennevnte artikkelen «Om barnesjukdommar på nett og røynlege spørsmål om revolusjonær strategi».
RIM skrev følgende om Gonzalo og PCP i «Et nøkternt blikk på situasjonen i Peru og dens behov»:
Erfaringene fra folkekrigen i Peru og de involverte spørsmålene og linjene må studeres grundig. Den store prestasjonen med å sette i gang og føre folkekrigen framover, og det påfølgende tilbakeslaget, utgjør en veldig viktig erfaring for den maoistiske bevegelsen i perioden siden sosialismens fall i Kina. Denne opplevelsen, både i sin storhet og i sin smerte, er en del av den felles arven til hele den internasjonale kommunistbevegelsen og spesielt RIM. En materialistisk undersøkelse av hele den komplekse begivenheten, inkludert rollene til alle som deltok i den, er ikke bare nødvendig for PCPs reorientering og gjenoppbygging av de ekte maoistiske styrkene i Peru, men gjelder alle de som tar sitt ansvar på alvor – å lede revolusjon i andre land og på verdensskala. Det er nødvendig å fortsette å forsvare den fengslede formannen Gonzalo og andre som initierte og ledet frem dette store opprøret til de undertrykte, selv om det ikke er mulig å bekrefte deres nåværende politiske posisjoner. Ideologisk og politisk assistanse må rekkes fram til de i Peru som jobber for å overvinne revolusjonens tilbakeslag. Ingenting er mer foraktelig enn de som ser verdien av “kapitalen” avta, forsøker å kutte tapene og lete etter nye investeringer.
I løpet av folkekrigen og tolinjekampen i PCP, har mange ulike aspekter ved den politiske og ideologiske linjen kommet fram. Dette må studeres, forstås og debatteres grundigere. Nye fremskritt i Peru vil komme i forbindelse med og som en del av de endringer og fremskritt som kreves av den internasjonale kommunistbevegelsen som helhet.
RIM, fra «Et nøkternt blikk på Situasjonen i Peru og dens behov»[2]https://www.maoisme.no/2021/08/et-nokternt-blikk-pa-situasjonen-til-revolusjonen-i-peru-og-dens-behov
Til tross for kritikken vi har reist mot PKP, anerkjenner vi Gonzalo som en viktig leder for den maoistiske bevegelsen, som holdt den revolusjonære fanen høyt etter at Kinas Kommunistiske Parti overgav seg til den kapitalistiske veien. Han stod i spissen for å starte en folkekrig i en tid da demoralisering og manglende tro på revolusjonær organisering dominerte i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Ved gode analyser av det peruvianske samfunnet og fokus på å bygge bånd til massene, bygget PKP seg opp til å bli en seriøs utfordrer og trussel mot den borgerlige makta i Peru.
Den gamle peruvianske staten og det internasjonale borgerskapet vil juble over Gonzalos død. Vi kan ikke ta samme standpunkt. Vi retter våre kondolanser og en rød hilsen til de som kjemper for å gjenreise den revolusjonære bevegelsen i Peru.